Tanker om digitale medier i skolen

Før ferien ble jeg intervjuet av en journaliststudent. Intervjuet handlet om digitale medier i skolen. Jeg syntes jeg fikk interessante spørsmål, og lurer derfor på hvordan andre lærere ville svart.

Dette svarte jeg:

Bruker du digitale medier som en del av din norskundervisning? Hvorfor og på hvilken måte?

Jeg bruker digitale medier daglig i min undervisning. Internett blir brukt mest, men også mobiltelefoner, videokamera og annet blir brukt iblant. I norskfaget er digitale medier en del av læreplanen, dermed må elevene få kjennskap til hvordan digitalt materiale kan utformes, hvordan det kan forstås og analyseres som uttrykksform og samfunnsfenomen og hvordan det reguleres.

Tror du digitale medier kan stimulere til språklæring i skolen?
Ja, digitale medier bidrar til å utvide læringsarenaen. IKT tilfører dessuten læringsprosessen nyttige dimensjoner gjennom mulighet for møte med autentisk språk og bruk av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Når det gjelder norskfaget så kan man vel si at elever både leser og skriver mer nå enn før. Mye av dette foregår på nett. Blogging er blitt populært hos mange skoleelever, og flere lærere lar elevene bruke blogg i læringsarbeidet. Digitale medier gjør det også mulig for elever å samskrive. Når elevene samskriver, gir de også hverandre respons. Rask responstid øker innlæringen.

I hvilken grad mener du lærere bruker nettet til språklæring? Er det nok med tanke på den tiden vi lever i?
Å kunne bruke digitale verktøy er en del av de grunnleggende ferdighetene det skal jobbes med i alle fag i skolen. Dette gjelder altså ikke bare språkfagene. Når det gjelder språklæring tror jeg nok lærere bruker nettet i stor grad. Det finnes i dag mange gode nettressurser som lærere enkelt kan ta i bruk. Det er likevel fortsatt slik at nettilgangen blir stengt ved eksamen, og eksamensformen styrer også til dels undervisningen. Med tanke på den tiden vi lever i, er det nok mange som mener at dagens eksamensform er utdatert.

Hvilken påvirkning mener du digitale medier generelt har på barn og unges norskkunnskaper?
Generelt så tror jeg at barn og unge både leser og skriver mer i dag enn tidligere. I skolesammenheng opplever jeg digitale medier som svært positivt. Dersom elever skriver tekster som skal publiseres og bli til glede og nytte for andre, øker dette gjerne både innsatsnivået og motivasjonen. Jeg har veldig tro på å øke følelsen av relevans i norskfaget, det å bruke og formidle faglig innhold på en interessant/nyttig måte. Det finnes selvsagt argumenter for at digitale medier også kan ha negativ påvirkning på unges norskkunnskaper. Jeg velger å fokusere på de positive sidene. Digitale medier er kommet for å bli.

Oppstart

Da var sommerferien over, og timeplanene for skoleåret delt ut. Det blir en spennende oppstart. I år skal jeg stort sett undervise elever jeg ikke har undervist tidligere. Jeg skal heller ikke ha Vg3 i år, og slepper unna en del av eksamensforberedelsene i mai. Påbyggsklassen, som jeg er kontaktlærer for, skal jeg undervise i norsk på vg2-nivå. De får en annen lærer som tar seg av vg3-nivået. Dette byr på en del utfordringer, men det skal nok gå bra. Det er stor samarbeidsvilje blant norsklærerne på Fusa vgs.

I år gleder jeg meg dessuten til å undervise i sosialkunnskap. Dette er et fag jeg har undervisningskompetanse i, men som jeg ikke har undervist tidligere. Det blir kanskje feil å kalle dette et "avlastningsfag", men jeg må innrømme at det skal bli godt å ha 5 timer på timeplanen, som ikke er norsk. Jeg tenker da selvsagt på rettebyrden, ikke faget i seg selv...

Ellers har jeg fått et tillitsverv i år. Det kan bli spennende! Jeg er også blitt spurt om å holde Markinkurs i løpet av høsten. Det blir nok også kjekt!

Bilde: CC-lisensiert av MyEyeSees på Flickr

Én karakter i norsk

Jeg var på kurs på tirsdag, arrangert av FAU. Kurset handlet først og fremst om muntlig eksamen i norsk, men Lisbeth Norendal ved Fana Gymnas, fortalte også om et forsøk de har hatt, dette skoleåret, med én karakter i norsk på vg1 og vg2. Fana Gymnas oppfordrer flere skoler til å søke. De har opplevd prosjektet som svært positivt, og skal fortsette prosjektet også neste år.

Fana Gymnas har mange gode argumenter for å søke Utdanningsdirektoratet om å få gi én karakter i norsk på vg1 og vg2. De viser blant annet til at man i vg1 og vg2 har en time mindre i faget enn under R94. Samtidig har man nå en karakter mer å dokumentere, nemlig sidemål i Vg1. Dette har ført til at arbeidet i faget er blitt svært konsentrert om vurdering. Lærernes fokusering på å få nok karaktergrunnlag har gått ut over fordypning og konsentrasjon i mange av emnene i faget.

I søknaden til utdanningsdirektoratet påpeker også Fana Gymnas at kompetansemålene i norskfaget for de tre årene, tydelig sier at elevene skal kunne skrive like godt på begge målformer. Læreplanen nevner også en rekke muntlige aktiviteter elevene skal øves opp i. Dermed kan det hevdes at dette er garanti god nok for at elevene blir opplært i det faget krever, uten at de trenger en egen karakter for hver disiplin.

Forslaget om én karakter i norsk på vg1 og vg2 kan, i følge Fana Gymnas, heller ikke oppfattes som særlig kontroversielt, i og med at det kun er karakteren til våren i Vg3 som er sluttvurdering, dvs. standpunktkarakter i norsk.

Norsklæreres arbeidsmengde er ikke tatt med som et argument i søknaden til utdanningsdirektoratet. En slik endring kan likevel, med stor sannsynlighet, føre til at færre norsklærere slutter i jobben. Mange nye norsklærere peker på vurderingspresset i faget som svært belastende. Det er rett og slett vanskelig å gi god undervisning når store deler av arbeidsdagen går med til vurdering- og dokumentasjonsarbeid. Dersom man kan gi én karakter i norsk, vil man få mulighet til å dvele lenger ved ulike deler av faget, fordi man ikke hele tiden trenger å fokusere på at man må skaffe seg karaktergrunnlag i tre ”fag”. Undervisningen vil trolig også bli mer helhetlig dersom man ikke trenger å tenke på hvor man skal plassere for eksempel arbeid med sammensatte tekster. Dette er utfordrende i dag.

Jeg tror at én karakter i norsk vil komme både elever og lærere til gode. På kurset ble det diskutert hvorvidt redusert karakterantall også vil redusere norskfagets stilling. Personlig tror jeg ikke at elevenes motivasjon for norskfaget vil bli svekket ved at det gis færre karakterer. Tvert i mot, Fana Gymnas opplever at sidemålet har fått en ny status nå som eleven må ha god karakter i sidemålet for at norskkarakteren skal bli over middels.

Kanskje er dette veien å gå? Det er i alle fall verdt å prøve... :)

Forslag til leseliste for påbygg. Hva mangler?

Norrøne tekster i original:
Balder døyr, Dronning Ragnhilds draum

Norrøn litteratur:
Eldre Edda: Trymskviða
Yngre Edda: Hermod på Helferd

Europeisk Middelalder:
Beowulf (utdrag+film)

Folkedikting:
Eventyr: Prinsessa som ingen kunne målbinde
Segner: Jostedalsrypa
Folkeviser: Olav og Kari 

1500-1800-tallet:
Miguel de Cervantes Don Quijote (utdrag)
William Shakespeare Hamlet (utdrag)
Ludvig Holberg Jeppe på Bjerget, Om Ægteskabet (utdrag)
Dorothe Engelbretsdatter Aftensalme
Petter Dass HErre GUD Dit dyre Navn og Ære
Johan N.Bruun Norges skål 

1800- ca. 1890:
Mauritz Hansen Luren
Henrik Wergeland Piken på Anatomikammeret
Johan S. Welhaven Det tornede Træ
Bjørnstjerne Bjørnson Faderen
Aasmund O.Vinje Ved Rundane
Ivar Aasen Nordmannen (Mellom bakkar og berg), Om vort skriftsprog
Camilla Collett Amtmandens Døttre (utdrag)
Amalie Skram Karens jul
Henrik Ibsen Et dukkehjem (utdrag)

1890 – 2010
Sigbjørn Obstfelder Jeg ser
Knut Hamsun Fra det ubevisste sjeleliv
Sigrid Undset Kransen (utdrag)
Olaf Bull Metope
Marie Takvam Rose
Cora Sandel Kunsten å myrde
Arnulf Øverland Du må ikkje sove
Rudolf Nilsen Storby-natt
Rolf Jacobsen Byens metafysikk
Tarjei Vesaas Regn i Hiroshima
Gunvor Hofmo Fra en annen virkelighet
Olav H. Hauge Vêrhanen
Dag Solstad Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger
Einar Økland Mellom venner
Jon Fosse Nokon kjem til å komme (utdrag)
Kjell Askildsen Mennesker på kafé
Øyvind Berg Jeg det du ga dette vi etter en lang tequila natt
Frode Grytten Oktober
Gro Dahle Norge i fløtesaus
Thomas Hylland Eriksen Norskhet
Are Kalvø Gode ord

Oversatt samisk litteratur:
Solskjenken
Ailo Gaup Ruoktot

Utvalg danske og svenske tekster:
Edith Södergran Dagen svalnar
Stig Dagermann Att döda ett barn
Adam Oehlenschlæger Guldhornene
Hans Chr. Andersen Pigen med Svovlstikkerne

Vurderingskriterier for noveller

I går ble det diskutert vurderingskriterier for noveller, på twitter. Jeg hadde forsøkt å skrive ned noen kriterier tidligere som jeg ikke var fornøyd med. Jeg la dem ut her på bloggen, og fikk tips til forbedringer. Slik ser kriteriene ut nå. Jeg er fremdeles ikke helt fornøyd, men tror helt sikkert at elevene kan lære noe av dem. Takk til Henning og Marita for tips og gode råd! :)

Foto: CC-lisensiert av State library and archives of Florida på Flickr

Den nye lærerrollen. Hvordan overleve som lærer?

I går var det faglig pedagogisk dag ved Universitetet i Bergen. Programmet var bredt og spennende. Man kunne velge blant mer enn 70 ulike forelesninger tilknyttet universitetets fakulteter. Denne gangen bestemte jeg meg for å gå på forelesninger arrangert av det psykologiske fakultetet. Forelesningen, Den nye lærerrollen. Hvordan overleve som lærer, følte jeg at jeg MÅTTE gå på. Den skulle omhandle hva lærere kan gjøre for å overkomme utbrenthet og ta vare på gledene ved yrket. Det var flere av mine kolleger som også gjerne ville gå på den, og vi fant ut at det kunne være greit å være tidlig ute. Derfor stod vi på plass da auditoriet åpnet, 20 minutter før forelesningsstart. Det tok ikke lang tid før auditoriet var overfylt. Noen satt i trapp, andre på gulv. Det endte med at auditoriet måtte låses. Det var rett og slett ikke plass til flere. Likevel banket det på dørene. ”Kan vi ikke få komme inn? Vi og vil overleve!!!”

Jeg ble ikke overrasket over den enorme pågangen. Slik det er i dag føler jeg at det er stor ubalanse mellom krav og muligheter i læreryrket. Dette har jeg skrevet om flere ganger, bl.a. her og her. Mange ønsker nok tips om hvordan man kan flytte fokus fra stress og utbrenthet til gledene ved yrket.

Forelesningen ble holdt av førsteamanuensis Marit Ulvik, lektor Eva Walde Lund og lektor Inger Lise Sleire. Disse hadde noe ulik innfallsvinkel. Walde Lund har jobbet som lærer i tre år, mens Sleire har holdt på i 30 år. Begge poengterte at de hadde hovedfokus på eleven. Sleire mener at det å få god kontakt med elevene er med på å gi energi. Hun prioriterer gjerne å gå litt tidlig til timene, og bli igjen litt etter at timen er slutt. Dette mener hun skaper kontakt, som igjen gir henne energi, og lyst til å gjøre sitt beste. Hun la også vekt på hvor viktig det er å kunne styre tankene, slik at man fokuserer på gleder mer enn på frustrasjoner. Walde Lund sammenlignet læreryrket med en seilas. Det kan både være stormfullt og stille, likevel går det alltid fremover. Walde Lund understreket at man må huske på at både ledelse, fylkeskommune og utdanningsdirektorat vil det samme; nemlig at elevene skal lære. Og at vi derfor jobber sammen mot samme mål.

Forelesningen ga ikke så mange svar på dagens utfordringer, men den ga et svar på hvorfor læreryrket er så utsatt. Ulvik påpekte at det er noe annet å begynne i læreryrket i dag, enn for 20 år siden. Lærere i dag har flere arbeidsoppgaver, mindre innflytelse, mindre tid til planlegging, flere krav ”ovenfra”, mer helhetlig ansvar og liten tid til å roe ned/hente seg inn igjen i løpet av dagen. Hun viste til undersøkelser som viser at 1/3 av lærerne ville valgt et annet yrke om de kunne velge om igjen. Læreryrket er også det yrket der flest blir utbrent (ifølge den svenske forskeren Göran Brante).

Mange av de faktorene som fører til utbrenthet er karakteristiske for læreryrket. Ulvik nevnte her flere punkt, bl.a:

• Avbrudd
• Koordinering med andre
• Man kan føle seg invadert
• Lite forutsigbart
• Store krav og lite styring
• Lite synlig resultat
• Stor arbeidsbyrde
• Konflikter
• Manglende støtte
• Manglende innflytelse
• Det å bruke metoder og å arbeide mot mål man ikke tror på
• Detaljstyring og kontroll
• Det at arbeidet blir lite verdsatt

For lærere settes det også krav til dokumentasjon og utviklingsarbeid i et tempo der det ikke blir tid til etterarbeid.

Dessverre gir ikke disse punktene tydelig svar på hvilke endringer som bør komme i læreryrket i fremtiden. Jeg tror først og fremst at nedsatt leseplikt og mindre dokumentasjonskrav er en løsning. Balansen mellom krav og ressurser MÅ bli bedre. Først da tror jeg at lærerne kan klare å virkelig fokusere på de mulighetene og gledene som finnes i yrket. Det er tankevekkende at 1 av 3 av lærere ville valgt et annet yrke, når bare 4% oppgir at de mistrives.

Opplegg i samfunnsfag; Gjenvinning for klima

I følge læreplanen skal opplæringen i samfunnsfag sette søkelyset på naturlige og menneskeskapte forhold på jorden. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte sammenhenger mellom produksjon og forbruk. Elevene skal også vurdere konsekvenser som ressursbruk og livsutfoldelse har på miljøet og på en bærekraftig utvikling. Undervisningsopplegget, Gjenvinning for klima, kan knyttes til følgende kompetansemål:

Etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• forklare begrepet globalisering og vurdere ulike konsekvenser av globalisering
• gi eksempler på internasjonalt samarbeid og beskrive Norge som internasjonal aktør
• diskutere sammenhengen mellom økonomisk vekst, miljø og bærekraftig utvikling

Vær og klima er viktige temaer som opptar de fleste. Vil global oppvarming ha betydning for oss? Blir det varmere - eller kanskje kaldere? Kan klimaendringene føre til mer nedbør? Hva kan man gjøre - og hva bør man gjøre - for å motvirke en negativ klimautvikling?

Ettersom dagens unge er morgendagens beslutningstakere er deres syn på klimautfordringen avgjørende for en bærekraftig framtid. Målet med dette undervisningsopplegget er derfor å vekke tanker om hvordan man bør håndtere klimaspørsmålet for en bærekraftig framtid.

Opplegget er laget på oppdrag fra LOOP, og du finner opplegget her. :)

Opplegg i norsk om miljø, gjenvinning og kretsløp

LOOP er en stiftelse som har som hovedoppgave å være pådriver og koordinator for kommunikasjonen om kildesortering og gjenvinning i Norge. På oppdrag fra dem har jeg forsøkt å lage et undervisningsopplegg som skal legge til rette for at elevene skal få informasjon og forståelse for at samfunnet sparer ressurser på å gjenvinne emballasje fra mat- og drikkevarer. Opplegget kan knyttes til kompetansemål i flere ulike fag, blant annet norsk, samfunnsfag, naturfag med flere. Det er også egnet for tverrfaglige prosjekter.

I norskfaget kan undervisningsopplegget knyttes til følgende kompetansemål:

Elevene skal

• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon
• bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv
• mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv
• skrive tekster i ulike kreative sjangere
• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster
• hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid

(Vg1 studiespesialiserende program og Vg1/Vg2 yrkesfaglige program).

Undervisningsopplegget inneholder en ti minutters opplysningsfilm med utfyllende tekster og oppgaver på web. Opplegget har fokus på miljø, gjenvinning og kretsløp. Filmen viser hvordan ulike avfallstyper kan brukes som råvare i produksjonen av nye varer. På den måten holdes "ressursene" i et kretsløp, og behovet for å hente ut nye naturressurser blir redusert. Filmen kan være med på å danne en bevissthet i forhold til miljøspørsmål, og det er ønskelig at dette skal bidra til en viktig felles innsats for et bedre miljø.

Opplegget finner du her.