mandag 9. mars 2009

Trivsel, stress og utmattelse blant lærere – en paradoksal kombinasjon




Har nettopp lest tidsskriftet Bedre Skole (nr. 1, 2009). Skaalvik og Skaalviks artikkel; Trivsel, stress og utmattelse blant lærere – en paradoksal kombinasjon, fanget interessen min umiddelbart. Artikkelen tar for seg en undersøkelse om trivsel blant mer enn 2000 norske lærere. Det viser seg at et stort flertall av disse lærerne trives godt eller svært godt i yrket sitt. Likevel svarer hver tredje lærer at de ikke ville valgt yrket om igjen, og at de ofte tenker på å slutte i yrket. Dette er noe jeg kan kjenne meg igjen i.

Helt siden jeg startet som lærer har jeg tenkt at yrket mitt er både stimulerende og interessant. Jeg trives godt både med arbeidsoppgaver og med elever. I tillegg har jeg gode kolleger som bidrar til at det er kjekt å være på jobb, både i samarbeidssituasjoner og i lunsjpauser. Til tross for dette, så tenker jeg ofte at yrket mitt er nærmest uoverkommelig. Arbeidsmengden er enorm, og jeg føler at jeg omtrent ikke har fritid.

Jeg har ofte lurt på om det er meg det er noe galt med, om jeg er for omstendelig, for grundig eller rett og slett for lite effektiv. Etter at jeg ble med i nettverket Del & Bruk, har jeg kommet i kontakt med andre norsklærere som uttrykker mye av det samme. Mange har prøvd å gjøre noe med arbeidsmengden sin uten å komme helt i mål. Det er tydelig at mange norsklærere føler at arbeidsbelastningen er urettferdig fordelt i forhold til ulike undervisningsfag. Det er for eksempel ikke ofte man ser gymlærere ta med seg rettearbeid hjem etter endt arbeidsdag!

Stor arbeidsmengde er forøvrig noe jeg er vant med. Fra universitetet har jeg 180 vekttall, noe som tilsvarer 540 studiepoeng. Dette vil si at jeg til sammen har 9 års utdannelse fra universitetet. Denne utdannelsen har jeg tatt på 6 år, og jeg har flere semestre tatt tre ganger så mange vekttall som vanlig. Man skulle tro at dette var mer arbeidsbelastende enn å være norsklærer i 100 % stilling, men det er det ikke. Som student hadde jeg et enormt trykk i eksamensperiodene, men det var likevel tid til å hente seg inn igjen innimellom. Som norsklærer føler jeg at jeg alltid har arbeid som skulle vært gjort. Jeg streber hele tiden med å komme à jour, men lykkes aldri. Det er alltid undervisning som skal planlegges, og stilbunker som skal rettes.

Når man er student aner man ikke hvordan norsklæreryrket vil bli, derfor tror jeg mange vil takke for seg etter få år i yrket. Jannike Hegdal Nilssen som skrev kronikken, Nødrop fra en norsklærer, regnet ut at hun hadde en timelønn på 176,30 kr.(Kilde: her) Hun har til sammen sju års utdannelse. Etter to år som norsklærer sluttet hun, og hun jobber nå som studiekonsulent ved universitetet i Oslo. Årslønnen har kanskje ikke forandret seg så mye, men forhåpentligvis har hun mer fritid i dag. Det vil jeg også ha! Men jeg vil ha det i norsklæreryrket!

Skaalvik og Skaalviks undersøkelse tar for seg læreres trivsel generelt. Etter min mening bør man skille ulike lærergrupper i slike undersøkelser. Kanskje hadde det vært en idé å se på norsklærernes situasjon i forhold til andre lærergruppers situasjon? Er utfordringene ulike, så må nødvendigvis også løsningene bli ulike.

Foto: CC- lisensiert av assbach på Flickr

1 kommentar:

  1. Jeg kjenner meg så godt igjen i din beskrivelse av arbeidsstress, arbeidstrivsel og arbeidskolleger. Det virker som det er vanskelig å få til en overkommelig arbeidsdag for oss norsklektorer, og det er jo faretruende for skolen at så mange norsklektorer vurderer å slutte i yrket. Vi vil jo helst være i yrket vårt, jeg tenker slik som deg.

    SvarSlett