5 grunner til at jeg elsker å undervise!

I dag har jeg tatt meg god tid til elevsamtaler med elever i Påbygg og Vg3. Vi har fått snakket en del om forrige heldagsprøve, og om veien videre. Elevene har fått mulighet til å fortelle hva de selv synes om sine egne tekster, og hva som kan gjøres bedre neste gang. Det har vært en god dag på jobb. Og når sant skal sies, så er jo de aller fleste dager på jobb gode.

Kanskje er det derfor på sin plass å komme med et innlegg som i større grad fokuserer på de positive sidene ved yrket mitt, enn det mine siste innlegg har gjort. Det er nemlig flere grunner til at jeg går på jobb hver eneste dag, til tross for utmattelse og et umenneskelig høyt arbeidspress.


Foto: CC-lisensiert av love4ever 00231 på Flickr

1. Jeg lærer noe nytt hver eneste dag
Elevene mine har en evne til å undre seg. De spør hvorfor, og de forventer klare svar. Samtidig godtar elevene at jeg ikke alltid har alle svar idet et spørsmål stilles. Da løser vi som regel problemet sammen. Dette er det mye læring i, både for meg og for elevene. Som lærer må man være skjerpet, oppdatert og kunnskapsrik. Er man kunnskapstørst av natur, er læreryrket helt perfekt!

2. Å være lærer føles ikke som hvilken som helst jobb
Det å være lærer innebærer så mangt. Man er litt psykolog, litt sekretær, litt samfunnsarbeider og litt kunnskapsformidler. Arbeidet er variert, og man rekker ikke å kjede seg. Knips, så var den dagen over. Å lage gode opplegg og presentasjoner, som kan brukes i undervisningen, er for meg nesten blitt som en hobby. Det samme med bloggingen. Det er ikke jobb, men samtidig er det jo jobbrelatert. Jeg er stolt av å være del av et yrke, der såpass mange er villige til å dele, både erfaringer og opplegg. Dette kommer jo både oss lærere, og elevene våre, til gode.

3. Jeg får bruke teknologi
Jeg elsker det faktum at jeg kan bruke ny teknologi i min skolehverdag. Ved min skole er vi så heldig at vi har både videokonferanseutstyr og digitale tavler. Det er heller ingenting som hindrer meg fra å bruke verktøy eller web-applikasjoner som kanskje har dukket opp så sent som i går. Dette er spennende, og det er alltid morsomt å introdusere elevene for nye programmer som de kan ha nytte av.

Foto: CC-lisensiert av phoenixdailyphoto på Flickr

4. Klasserommet er mitt domene
Jeg prøver alltid å være imøtekommende med elevene mine, og jeg lar dem ta del i både planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. Men når alt kommer til alt, så er det mitt klasserom!!! Jeg prøver så godt jeg kan å skape et miljø der elevene kan få tenke høyt, uten å være redd for å ta feil. Når klassemiljøet fungerer, går undervisningen også lettere.

5. Jeg kommer i kontakt med andre samarbeidsvillige lærere
Kolleger er kjekke å ha. Takk til Arnhild som overtalte meg til å begynne å blogge. Tusen takk til dere andre også som mer eller mindre er tvunget til høre på mine frustrasjoner og gleder. Tusen takk til alle dere som twitrer også, og til dere på Del&Bruk. Som sagt så er jeg er stolt av å være del av et yrke, der såpass mange er villige til å dele.


Foto: CC-lisensiert av amanky på Flickr

GNIST – den store lærersatsingen

Det er ingen tvil om at det er viktig å rekruttere gode lærere og heve lærerens status. Som en del av denne satsingen vil rekrutteringskampanjen "har du det i deg" lanseres i morgen. Da vil også nettstedet www.hardudetideg.no åpnes, og det vil komme reklamekampanjer på TV og i nettmedier.

Skolen vil trenge mange og dyktige nye lærere i årene som kommer. I dette arbeidet er GNIST interessert i å komme i kontakt med lærere som kan tenke seg å være ambassadører for skolen og for læreryrket. GNIST ønsker seg lærere som med troverdighet kan fortelle om det givende, men også utfordrende, arbeidet med barn og unge i skolen.

Dersom arbeidsmengden for norsklærerne hadde blitt betydelig redusert skulle jeg gjerne støttet GNIST sin rekrutteringskampanje. Å være lærer er et fantastisk yrke. Det er et variert yrke, og det er motiverende å være i kontakt med unge. De årene jeg har jobbet som lærer, har jeg aldri hatt en kjedelig dag på jobb. Det skjer noe hele tiden, og ingen dager er like.

Jeg har ingen problemer med å anbefale læreryrket til potensielle søkere, men norsklæreryrket vil jeg ikke anbefale. Ikke fordi yrket ikke er interessant, men fordi man i dette yrket ikke har mulighet til å unngå ubetalt overtid. Timelønnen til en norsklærer er trolig betydelig lavere enn for andre typer lærere. Så bli gjerne lærer. Men vær klar over at en norsklærerstilling innebærer at man må ofre både fritid og ferier.


Foto: CC-lisensiert av photograham på Flickr

Trivsel, stress og utmattelse blant lærere – en paradoksal kombinasjon

Har nettopp lest tidsskriftet Bedre Skole (nr. 1, 2009). Skaalvik og Skaalviks artikkel; Trivsel, stress og utmattelse blant lærere – en paradoksal kombinasjon, fanget interessen min umiddelbart. Artikkelen tar for seg en undersøkelse om trivsel blant mer enn 2000 norske lærere. Det viser seg at et stort flertall av disse lærerne trives godt eller svært godt i yrket sitt. Likevel svarer hver tredje lærer at de ikke ville valgt yrket om igjen, og at de ofte tenker på å slutte i yrket. Dette er noe jeg kan kjenne meg igjen i.

Helt siden jeg startet som lærer har jeg tenkt at yrket mitt er både stimulerende og interessant. Jeg trives godt både med arbeidsoppgaver og med elever. I tillegg har jeg gode kolleger som bidrar til at det er kjekt å være på jobb, både i samarbeidssituasjoner og i lunsjpauser. Til tross for dette, så tenker jeg ofte at yrket mitt er nærmest uoverkommelig. Arbeidsmengden er enorm, og jeg føler at jeg omtrent ikke har fritid.

Jeg har ofte lurt på om det er meg det er noe galt med, om jeg er for omstendelig, for grundig eller rett og slett for lite effektiv. Etter at jeg ble med i nettverket Del & Bruk, har jeg kommet i kontakt med andre norsklærere som uttrykker mye av det samme. Mange har prøvd å gjøre noe med arbeidsmengden sin uten å komme helt i mål. Det er tydelig at mange norsklærere føler at arbeidsbelastningen er urettferdig fordelt i forhold til ulike undervisningsfag. Det er for eksempel ikke ofte man ser gymlærere ta med seg rettearbeid hjem etter endt arbeidsdag!

Stor arbeidsmengde er forøvrig noe jeg er vant med. Fra universitetet har jeg 180 vekttall, noe som tilsvarer 540 studiepoeng. Dette vil si at jeg til sammen har 9 års utdannelse fra universitetet. Denne utdannelsen har jeg tatt på 6 år, og jeg har flere semestre tatt tre ganger så mange vekttall som vanlig. Man skulle tro at dette var mer arbeidsbelastende enn å være norsklærer i 100 % stilling, men det er det ikke. Som student hadde jeg et enormt trykk i eksamensperiodene, men det var likevel tid til å hente seg inn igjen innimellom. Som norsklærer føler jeg at jeg alltid har arbeid som skulle vært gjort. Jeg streber hele tiden med å komme à jour, men lykkes aldri. Det er alltid undervisning som skal planlegges, og stilbunker som skal rettes.

Når man er student aner man ikke hvordan norsklæreryrket vil bli, derfor tror jeg mange vil takke for seg etter få år i yrket. Jannike Hegdal Nilssen som skrev kronikken, Nødrop fra en norsklærer, regnet ut at hun hadde en timelønn på 176,30 kr.(Kilde: her) Hun har til sammen sju års utdannelse. Etter to år som norsklærer sluttet hun, og hun jobber nå som studiekonsulent ved universitetet i Oslo. Årslønnen har kanskje ikke forandret seg så mye, men forhåpentligvis har hun mer fritid i dag. Det vil jeg også ha! Men jeg vil ha det i norsklæreryrket!

Skaalvik og Skaalviks undersøkelse tar for seg læreres trivsel generelt. Etter min mening bør man skille ulike lærergrupper i slike undersøkelser. Kanskje hadde det vært en idé å se på norsklærernes situasjon i forhold til andre lærergruppers situasjon? Er utfordringene ulike, så må nødvendigvis også løsningene bli ulike.

Foto: CC- lisensiert av assbach på Flickr

Vinterferie = tid for retting av fordypningsoppgaver

Jeg bruker vinterferien til å rette fordypningsoppgaver. Alle mine avgangselever gjør fordypningsoppgaven både som et skriftlig- og et muntlig arbeid. Det skriftlige arbeidet har et omfang på rundt 15 sider, og elevene får ca. 30 minutter til rådighet for å presentere fordypningsoppgaven sin muntlig. Dette til tross for at kunnskapsløftet legger opp til at man kan tone ned vekten av fordypningsoppgaven i forhold til det tidligere særemnet.


Fordypningsoppgaven synes jeg er viktig av ulike årsaker. For det første så synes jeg at elever som kanskje snart skal i gang med høyere utdanning bør ha skrevet en lengre oppgave før de starter med videre studier. For det andre, så gir denne type oppgave god trening i kildebruk, noe elevene er helt avhengige av å lære seg innen eksamen. Det å presentere arbeidet muntlig gir dessuten god trening til en eventuell muntlig eksamen.

Slik sett er det kanskje ikke så dumt å ofre vinterferien sin på å gi gode fremovermeldinger til elevene? Kanskje kommer de til nytte! :-)