Mobbing er et tema som har fått mye fokus i media i det siste. I skolesammenheng er dette et tema som bør tas opp med jevne mellomrom. En måte å jobbe med dette temaet, er å se den gripende dokumentarfilmen Bully. Denne kan streames fra nettsiden dokobs.no. Man logger inn med Feide (samme passord som man bruker til It's Learning).
Jeg har nylig laget et undervisningsopplegg til denne filmen, som er knyttet til kompetansemål i samfunnsfag for vg1/vg2. Dette opplegget finner du HER.
Jeg er blitt intervjuet om dokumentarfilm i undervisningen. Dette svarte jeg:
Hvordan går du frem når du benytter dokumentarfilm i undervisningen?
Det å vise dokumentarfilm er ofte en ypperlig innfallsport til å diskutere viktige temaer i de ulike fagene. Som regel viser jeg dokumentarfilm etter å ha gitt en kort introduksjon til et nytt emne. Filmen vil gjerne engasjere, sjokkere eller provosere elevene i en slik grad at gode samtaler og diskusjoner oppstår. Jeg har tro på at dokumentarfilm kan øke læringsutbyttet for elevene, fordi opplevelsen av filmen vil være nokså lik for dem. Dermed vil det være lett for elevene å bidra med tanker og refleksjoner angående det de har sett.
Bruker du det som en erstatning eller supplement til vanlig tekstpensum?
Dokumentarfilm blir som oftest brukt som et supplement til tekstpensum.
Hvilke fordeler og mangler har dokumentarfilmer i forhold til tradisjonelle lærebøker?
Lærebøker er laget med utgangspunkt i læreplanene. Det er ikke dokumentarfilmene. Man kan godt vise dokumentarfilm for å belyse læreplanmål, men man vil ikke finne noen dokumentarfilm som dekker alle læreplanmålene i et fag. Det gjør jo læreboka. En fordel med dokumentarfilm er at elevene gjerne synes at det å se film er en bedre og morsommere arbeidsmetode, enn det å lese i en lærebok.
Er det noen fag du føler dokumentarfilmer er mer egnet til enn andre? Hvorfor/Hvorfor ikke?
Dokumentarfilm er godt egnet i begge mine undervisningsfag. I norskfaget er det et læremål som sier at elevene skal kunne vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og internett. Det å kunne noe om dokumentarfilm er rett og slett en del av faget. I samfunnsfag er dokumentarfilm svært godt egnet fordi mange filmer omhandler kultur, identitet, rettigheter og menneskeverd. I følge læreplanen i samfunnsfaget er faget sitt formål nettopp det «å medvirke til forståelse av og oppslutning om grunnleggende menneskeretter, demokratiske verdier og likestilling og til aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse.»
Nevn eksempler på tre dokumentartitler du har brukt, eller ønsker å bruke i undervisningen?
«Krigen du ikkje ser»
«Miss Representation»
«Reunion, ten years after the war»
Hvilke kvaliteter har disse filmene som gjør at du føler at de er egnet i undervisningen?
Internasjonale konflikter og krigføring er et tema i samfunnsfaget. "Krigen du ikkje ser" gir et bilde av medias rolle i krigføringen. Filmen er et godt utgangspunkt for å diskutere hvorvidt det også eksisterer en elektronisk slagmark. Elevene vet at de får informasjon av media, de antar også at den informasjonen de får er sann. Men gjenspeiler informasjonen de mottar virkeligheten, eller blir de bare presentert for en bit av virkeligheten? Dette er et tema elevene gjerne tar på alvor. Det er heller ikke å komme bort fra at en del scener i denne filmen påvirker elevene. De aller fleste vil bli mer engasjert av å se en slik film, enn av å lese om dette temaet i en lærebok.
Kjønnsroller er også en sentral del av samfunnsfaget. Elevene skal kunne diskutere hvorfor kjønnsrollene endrer seg over tid. "Miss Representation" viser hvordan kvinner i mange tilfeller fremstilles som objekter, og ikke individer med mot og meninger. Mange elever vil nok hevde at det er likestilling mellom menn og kvinner i den vestlige verden i dag. Denne filmen viser et annet bilde, for hvilke kvaliteter blir egentlig verdsatt hos kvinner? Er det de samme kvalitetene som verdsettes hos menn? Mange elever vil trolig bli provosert av denne filmen fordi den viser hvordan media er med på å bidra til en utvikling som hindrer likestilling. Kanskje blir de mer bevisste på medias rolle i forhold til kvinnefrigjøring og likestilling?
"Reunion, ten years after the war" handler om en gruppe unge studentene som rett før krigen på Balkan i 1999 møttes for å diskutere situasjonen og mulige løsninger på situasjonen i Kosovo. De rakk så vidt å bli kjent før NATO startet bombingen og medlemmene ble spredt i krigens kaos. 10 år senere møtes de igjen, og det blir klart for deltagerne at begge parter på mange måter har tapt. Filmen kan knyttes til flere læreplanmål i samfunnsfag. Elevene skal kunne gi eksempler på internasjonalt samarbeid. De skal kunne beskrive Norge som internasjonal aktør. De skal kjenne til eksempler på forskjellige typer konflikter i verden, og de skal kunne komme med forslag til å løse konflikter. Dette er en film som kan gi elevene innsikt i de forhåpninger og muligheter som var tilstede for studentgruppen i filmen for ti år siden, og hvordan de valgene som verdenssamfunnet gjorde konkret innfridde eller ødela disse. Det er samtidig en film om hvordan dialogarbeid, et av norsk UDs viktigste satsningsområder, fungerer i praksis. Denne filmen vil nok vekke engasjementet til elevene blant annet på grunn av fokuset på enkeltindividets historie. Problemsstillingene i 2009 er svært like problemsstillingene i 1999, men rollene er snudd.
Enkelte hevder at det er den kunnskapen man formidler til andre, som en selv også husker best. Neste uke er det elevene som skal overta undervisningsjobben i sosialkunnskap. Elevene er delt inn i grupper med ansvar for hvert sitt delområde. Gruppene må starte med en introduksjon til emnet der kompetansemål og lærestoff blir presentert. De skal her bruke powerpoint eller annet presentasjonsverktøy. Deretter skal lærestoffet utdypes gjennom opplysningsfilm, klassediskusjon eller annet. Gruppene må også finne arbeidsoppgaver som er knyttet til læremålene, og gjennomgå disse. Til slutt skal gruppene oppsummere og teste kunnskapen til medelevene. Dette kan de for eksempel gjøre ved å dele ut en liten test, eller ved å avslutte med en quiz.
I følge læreplanen skal opplæringen i samfunnsfag sette søkelyset på naturlige og menneskeskapte forhold på jorden. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte sammenhenger mellom produksjon og forbruk. Elevene skal også vurdere konsekvenser som ressursbruk og livsutfoldelse har på miljøet og på en bærekraftig utvikling. Undervisningsopplegget, Gjenvinning for klima, kan knyttes til følgende kompetansemål:
Etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
forklare begrepet globalisering og vurdere ulike konsekvenser av globalisering
gi eksempler på internasjonalt samarbeid og beskrive Norge som internasjonal aktør
diskutere sammenhengen mellom økonomisk vekst, miljø og bærekraftig utvikling
Vær og klima er viktige temaer som opptar de fleste. Vil global oppvarming ha betydning for oss? Blir det varmere - eller kanskje kaldere? Kan klimaendringene føre til mer nedbør? Hva kan man gjøre - og hva bør man gjøre - for å motvirke en negativ klimautvikling?
Ettersom dagens unge er morgendagens beslutningstakere er deres syn på klimautfordringen avgjørende for en bærekraftig framtid. Målet med dette undervisningsopplegget er derfor å vekke tanker om hvordan man bør håndtere klimaspørsmålet for en bærekraftig framtid.
Opplegget er laget på oppdrag fra LOOP, og du finner opplegget her. :)
I dag har Taf2 startet på kapittelet om kultur i samfunnsfag. Kultur er et emne som egner seg godt til diskusjoner i klassen. Jeg startet med å vise elevene dette filmklippet fra filmen Jalla Jalla
Deretter tegnet vi opp et tankekart på tavlen. Elevene hadde mye å bidra med her. Vi fikk drøftet kulturbegrepet, og også snakket litt om hva som er typisk norsk kultur. Elevene fikk i oppgave å tenke seg at de skulle være ansvarlige for en ny OL-åpningsseremoni. De skulle bestemme hvilke ti innslag som skulle være med i denne seremonien. Det som var interessant her, var at elevene stort sett var enige. De ville ha troll og joik og norske flagg. Det var igrunnen få som tenkte nytt. Det mest kreative innslaget var vel en "ostehøveldans" :-)
I samfunnsfag holder elevene i Taf2 nå på med et gruppearbeid om politikk. I følge læreplanen skal elevene kunne identifisere grunnleggende forskjeller mellom de politiske partiene i Norge, og argumentere for ulike politiske ståsteder. De skal også kunne gjøre rede for styreformen og de viktigste politiske styringsorganene i Norge.
Jeg har delt elevene inn etter følgende tema: Storting Regjering Fylkeskommune og kommune Politiske parti Organisasjoner
Elevene må selv komme frem til problemstillinger som er i tråd med læreplanmålene.
Prosjektet skal munne ut i både et skriftlig arbeid og en fremføring. Fremføringen blir vurdert etter følgende vurderingskriterier
Hei og velkommen til skolebloggen min! Jeg heter Sol og jobber som lærer på Fusa vgs. Fagene mine er norsk og samfunnsfag. I år er jeg også ePedagog i Hordaland fylkeskommune. Som så mange andre lærere er jeg opptatt av IKT i undervisningen, og jeg liker å tenke nytt.
I tillegg til nordisk , har jeg også utdanning i administrasjon- og organisasjonsvitenskap, psykologi, pedagogikk, teatervitenskap, litteraturvitenskap og kunsthistorie. Disse fagene får jeg brukt mye i undervisningen!
I år underviser jeg i disse fagene:
Norsk Vg1 Yrkesfag (NA+TIP) Norsk Vg2 Yrkesfag (HO+PIN)
Samfunnsfag (TAF4)
Denne bloggen vil først og fremst være knyttet til norsk- og samfunnsfagsundervisning i den videregående skole. Jeg vil også skrive litt om hvordan jeg opplever arbeidssituasjonen min. Kom gjerne med tips og innspill :-)