Nytt skoleår, nye oppgaver.

I år er dette mine oppgaver:

40% ePedagog, Hordaland Fylkeskommune.
10% Dokobs. Samarbeidsprosjekt Bergen Internasjonale Filmfestival og Hordaland fylkeskommune.
10% eKoordinator, Fusa vgs.
7% Tillitsvalgt Utdanningsforbundet Fusa vgs
Ca. 33% undervisning.

Dette blir en helt annen hverdag enn det jeg har vært vant med. Rart å skulle undervise så lite, men også veldig spennende å få bruke såpass mye tid på IKT.

RETTING MED SCREENCAST-O-MATIC

Nå er det ca. 3 måneder siden jeg lovde et blogginnlegg om erfaringen med å bruke Screencast-O-Matic til retting av norsktekster. Jeg har nå fått prøvd dette både på vg1-, vg2- og vg3-nivå. I utgangspunktet ønsket jeg å rette tekster muntlig fordi tilbakemeldingene på undervisningsevalueringen i høst viste at elevene foretrakk muntlige tilbakemeldinger framfor skriftlige. Jeg hadde også et håp om at denne løsningen kunne spare meg for tid. Etter å ha rettet noen besvarelser på denne måten, innser jeg at det også er andre fordeler ved å rette slik. Jeg er blant annet blitt flinkere til å påpeke det positive, rett og slett fordi jeg får tid til å utbrodere litt mer enn det jeg får tid til når jeg retter skriftlig. Elevene forteller også at det er lettere å forstå hva jeg egentlig mener. Når jeg retter skriftlig får elevene som regel bare korte kommentarer (Og/å-feil, kommafeil, feilstaving osv). Når jeg retter muntlig og filmer skjermen samtidig, kan jeg enkelt forandre elevenes tekst slik at feilskrevne ord blir rette, flytte på komma eller dele opp avsnitt. De kan med andre ord se på skjermene deres hva jeg kunne ønske at de hadde gjort annerledes. Tidligere har jeg rettet med retteprogrammet Markin. Elevene har da fått en klikkbar fil tilbake med linker til nettsider med selvrettende oppgaver. På den måten har de fått jobbe videre med egne feiltyper. Dette kan de ikke gjøre når tilbakemeldingen fra meg er en videofil. På en annen side er det ikke noe i veien for å legge ut disse pekerne i en mappe på It’s learning, og be elevene jobbe videre der.

Flere som vil prøve?

Dette gjør jeg trinn for trinn:

1.       Jeg åpner elevenes besvarelser direkte fra It’s learning.

2.       Jeg leser igjennom, og markerer noe av det jeg tenker at jeg må huske å kommentere.

3.       Jeg går til nettsiden Screencast-O-Matic.com, og klikker "Start Recording". Ingen nedlasting av program er nødvendig.

4.       Når jeg har klikket "Start Recording", går jeg tilbake til elevbesvarelsen.

5.       Jeg tilpasser området som skal filmes (Den stiplede firkanten)

6.       Jeg klikker på "recordknappen".

Når man filmer skjermen, bør man markere hvor man er i teksten ved hjelp av musepekeren. Elevene vil se denne som en gul sirkel. Det er derfor lett for elevene å se hvor man er i teksten. Man bør bruke headset med mikrofon for at lyden skal bli bra. Selv er jeg ikke så nøye på at enkelte pustelyder eller «tenkelyder» kommer med. Det viktigste er at elevene får en tilbakemelding de kan lære noe av.

Dokumentarfilm i undervisningen

Jeg er blitt intervjuet om dokumentarfilm i undervisningen. Dette svarte jeg:

Hvordan går du frem når du benytter dokumentarfilm i undervisningen?
Det å vise dokumentarfilm er ofte en ypperlig innfallsport til å diskutere viktige temaer i de ulike fagene. Som regel viser jeg dokumentarfilm etter å ha gitt en kort introduksjon til et nytt emne. Filmen vil gjerne engasjere, sjokkere eller provosere elevene i en slik grad at gode samtaler og diskusjoner oppstår. Jeg har tro på at dokumentarfilm kan øke læringsutbyttet for elevene, fordi opplevelsen av filmen vil være nokså lik for dem. Dermed vil det være lett for elevene å bidra med tanker og refleksjoner angående det de har sett.

Bruker du det som en erstatning eller supplement til vanlig tekstpensum?
Dokumentarfilm blir som oftest brukt som et supplement til tekstpensum.

Hvilke fordeler og mangler har dokumentarfilmer i forhold til tradisjonelle lærebøker?
Lærebøker er laget med utgangspunkt i læreplanene. Det er ikke dokumentarfilmene. Man kan godt vise dokumentarfilm for å belyse læreplanmål, men man vil ikke finne noen dokumentarfilm som dekker alle læreplanmålene i et fag. Det gjør jo læreboka. En fordel med dokumentarfilm er at elevene gjerne synes at det å se film er en bedre og morsommere arbeidsmetode, enn det å lese i en lærebok.

Er det noen fag du føler dokumentarfilmer er mer egnet til enn andre? Hvorfor/Hvorfor ikke?
Dokumentarfilm er godt egnet i begge mine undervisningsfag. I norskfaget er det et læremål som sier at elevene skal kunne vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og internett. Det å kunne noe om dokumentarfilm er rett og slett en del av faget. I samfunnsfag er dokumentarfilm svært godt egnet fordi mange filmer omhandler kultur, identitet, rettigheter og menneskeverd. I følge læreplanen i samfunnsfaget er faget sitt formål nettopp det «å medvirke til forståelse av og oppslutning om grunnleggende menneskeretter, demokratiske verdier og likestilling og til aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse.»

Nevn eksempler på tre dokumentartitler du har brukt, eller ønsker å bruke i undervisningen?
«Krigen du ikkje ser»
«Miss Representation»
«Reunion, ten years after the war»

Hvilke kvaliteter har disse filmene som gjør at du føler at de er egnet i undervisningen?
Internasjonale konflikter og krigføring er et tema i samfunnsfaget. "Krigen du ikkje ser" gir et bilde av medias rolle i krigføringen. Filmen er et godt utgangspunkt for å diskutere hvorvidt det også eksisterer en elektronisk slagmark. Elevene vet at de får informasjon av media, de antar også at den informasjonen de får er sann. Men gjenspeiler informasjonen de mottar virkeligheten, eller blir de bare presentert for en bit av virkeligheten? Dette er et tema elevene gjerne tar på alvor. Det er heller ikke å komme bort fra at en del scener i denne filmen påvirker elevene. De aller fleste vil bli mer engasjert av å se en slik film, enn av å lese om dette temaet i en lærebok.

Kjønnsroller er også en sentral del av samfunnsfaget. Elevene skal kunne diskutere hvorfor kjønnsrollene endrer seg over tid. "Miss Representation" viser hvordan kvinner i mange tilfeller fremstilles som objekter, og ikke individer med mot og meninger. Mange elever vil nok hevde at det er likestilling mellom menn og kvinner i den vestlige verden i dag. Denne filmen viser et annet bilde, for hvilke kvaliteter blir egentlig verdsatt hos kvinner? Er det de samme kvalitetene som verdsettes hos menn? Mange elever vil trolig bli provosert av denne filmen fordi den viser hvordan media er med på å bidra til en utvikling som hindrer likestilling. Kanskje blir de mer bevisste på medias rolle i forhold til kvinnefrigjøring og likestilling?

"Reunion, ten years after the war" handler om en gruppe unge studentene som rett før krigen på Balkan i 1999 møttes for å diskutere situasjonen og mulige løsninger på situasjonen i Kosovo. De rakk så vidt å bli kjent før NATO startet bombingen og medlemmene ble spredt i krigens kaos. 10 år senere møtes de igjen, og det blir klart for deltagerne at begge parter på mange måter har tapt. Filmen kan knyttes til flere læreplanmål i samfunnsfag. Elevene skal kunne gi eksempler på internasjonalt samarbeid. De skal kunne beskrive Norge som internasjonal aktør. De skal kjenne til eksempler på forskjellige typer konflikter i verden, og de skal kunne komme med forslag til å løse konflikter. Dette er en film som kan gi elevene innsikt i de forhåpninger og muligheter som var tilstede for studentgruppen i filmen for ti år siden, og hvordan de valgene som verdenssamfunnet gjorde konkret innfridde eller ødela disse. Det er samtidig en film om hvordan dialogarbeid, et av norsk UDs viktigste satsningsområder, fungerer i praksis. Denne filmen vil nok vekke engasjementet til elevene blant annet på grunn av fokuset på enkeltindividets historie. Problemsstillingene i 2009 er svært like problemsstillingene i 1999, men rollene er snudd.