onsdag 22. april 2009

Norsklærere og arbeidsbelastning. Igjen!

I uke 13 og 14 ble jeg bedt om å registrere arbeidsmengden min, og hvor mye tid jeg brukte på ulike arbeidsoppgaver. Det var leder for Utdanningsforbundet på vår skole som spurte, og resultatet skulle videresendes til Region Sør. Jeg visste på forhånd at timeantallet ville bli høyt. Og det ble det også, 145 timer på to uker!

Nå har jeg vel ikke for vane å jobbe 72-73 timer pr uke, selv om det nok hender oftere enn jeg vil innrømme. I år ønsket jeg å ha en ordentlig påskeferie, uten å måtte rette verken stiler eller prøver. Derfor ville jeg få unnagjort så mye som mulig før påske. Jeg rakk ikke å få unnagjort alt, men jeg fikk gjort nok til at jeg kunne reise på påskeferie uten å ta med meg noe særlig arbeid. Det er jeg jammen glad for, påskeferien gjorde godt.

Når man registrerer alt arbeid man gjør i løpet av to uker, blir man ganske bevisst på det man gjør som man ikke tror at man bruker noe særlig tid på. Jeg brukte for eksempel en del tid på å leite etter diverse permer, kopiere, sende varsel osv. Men det jeg brukte aller mest tid på var selvsagt vurdering og etterarbeid. Det er ikke noe nytt at norsklærere bruker mye tid på dette.
I går skrev Ingunn følgende på bloggen sin: ”Vi MÅ få en endring, ellers er det ingen grunn til å anbefale mennesker man liker å velge seg dette yrket”. Jeg har også skrevet om dette tidligere. Lærere er ikke en homogen gruppe. Arbeidsbelastningen er urettferdig fordelt i forhold til ulike undervisningsfag. Hvor ofte ser man idrettslærere ta med seg rettearbeid hjem etter endt arbeidsdag?

Faktisk har jeg søkt årsstudium i idrett til høsten. Ikke noe jeg i grunnen har tenkt å gjennomføre, men jeg måtte leke litt med tanken. Egentlig sier vel dette noe om hvor glad jeg er i å undervise…



Foto: CC-lisensiert av Kapungo på Flickr

onsdag 1. april 2009

Påbygg og Vg3 har jobbet med retorikk

De siste ukene har påbygg og vg3 jobbet med retorikk, og de skal nå i gang med skjønnlitterært program. Jeg fant et godt undervisningsopplegg om retorikk på Panorama sine nettsider. Etter en innføring av stoffet i læreboken (vi bruker Tema 3), viste jeg Obama-talen fra 5.februar 2008:


Etter å ha vist klippet, hadde vi en klassediskusjon om hvorvidt dette var en god tale eller ikke. Elevene ble her oppfordret til å bruke faguttrykk og begrep fra retorikken, og disse ble litt etter litt en naturlig del av diskusjonen.

Etter å ha diskutert en stund, fikk elevene utdelt teksten ”Hvorfor er han så god” av Halvor Nordhaug. Denne teksten inneholder bl.a. en norsk oversettelse av talen med kommentar. Elevene skulle nå studere talen og kommentaren, og deretter vurdere hvilke av de fem fasene de syntes Obama var god på.

Vanskelighetsgraden på dette opplegget synes jeg var godt tilpasset mine elever. (Jeg forsøkte meg også på at elevene skulle analysere en tale av Bjørnstjerne Bjørnson, noe som ikke fungerte særlig bra). Undervisningsøkten ble avsluttet med denne musikkvideoen basert på Obamas tale: