Den nye lærerrollen. Hvordan overleve som lærer?

I går var det faglig pedagogisk dag ved Universitetet i Bergen. Programmet var bredt og spennende. Man kunne velge blant mer enn 70 ulike forelesninger tilknyttet universitetets fakulteter. Denne gangen bestemte jeg meg for å gå på forelesninger arrangert av det psykologiske fakultetet. Forelesningen, Den nye lærerrollen. Hvordan overleve som lærer, følte jeg at jeg MÅTTE gå på. Den skulle omhandle hva lærere kan gjøre for å overkomme utbrenthet og ta vare på gledene ved yrket. Det var flere av mine kolleger som også gjerne ville gå på den, og vi fant ut at det kunne være greit å være tidlig ute. Derfor stod vi på plass da auditoriet åpnet, 20 minutter før forelesningsstart. Det tok ikke lang tid før auditoriet var overfylt. Noen satt i trapp, andre på gulv. Det endte med at auditoriet måtte låses. Det var rett og slett ikke plass til flere. Likevel banket det på dørene. ”Kan vi ikke få komme inn? Vi og vil overleve!!!”

Jeg ble ikke overrasket over den enorme pågangen. Slik det er i dag føler jeg at det er stor ubalanse mellom krav og muligheter i læreryrket. Dette har jeg skrevet om flere ganger, bl.a. her og her. Mange ønsker nok tips om hvordan man kan flytte fokus fra stress og utbrenthet til gledene ved yrket.

Forelesningen ble holdt av førsteamanuensis Marit Ulvik, lektor Eva Walde Lund og lektor Inger Lise Sleire. Disse hadde noe ulik innfallsvinkel. Walde Lund har jobbet som lærer i tre år, mens Sleire har holdt på i 30 år. Begge poengterte at de hadde hovedfokus på eleven. Sleire mener at det å få god kontakt med elevene er med på å gi energi. Hun prioriterer gjerne å gå litt tidlig til timene, og bli igjen litt etter at timen er slutt. Dette mener hun skaper kontakt, som igjen gir henne energi, og lyst til å gjøre sitt beste. Hun la også vekt på hvor viktig det er å kunne styre tankene, slik at man fokuserer på gleder mer enn på frustrasjoner. Walde Lund sammenlignet læreryrket med en seilas. Det kan både være stormfullt og stille, likevel går det alltid fremover. Walde Lund understreket at man må huske på at både ledelse, fylkeskommune og utdanningsdirektorat vil det samme; nemlig at elevene skal lære. Og at vi derfor jobber sammen mot samme mål.

Forelesningen ga ikke så mange svar på dagens utfordringer, men den ga et svar på hvorfor læreryrket er så utsatt. Ulvik påpekte at det er noe annet å begynne i læreryrket i dag, enn for 20 år siden. Lærere i dag har flere arbeidsoppgaver, mindre innflytelse, mindre tid til planlegging, flere krav ”ovenfra”, mer helhetlig ansvar og liten tid til å roe ned/hente seg inn igjen i løpet av dagen. Hun viste til undersøkelser som viser at 1/3 av lærerne ville valgt et annet yrke om de kunne velge om igjen. Læreryrket er også det yrket der flest blir utbrent (ifølge den svenske forskeren Göran Brante).

Mange av de faktorene som fører til utbrenthet er karakteristiske for læreryrket. Ulvik nevnte her flere punkt, bl.a:

• Avbrudd
• Koordinering med andre
• Man kan føle seg invadert
• Lite forutsigbart
• Store krav og lite styring
• Lite synlig resultat
• Stor arbeidsbyrde
• Konflikter
• Manglende støtte
• Manglende innflytelse
• Det å bruke metoder og å arbeide mot mål man ikke tror på
• Detaljstyring og kontroll
• Det at arbeidet blir lite verdsatt

For lærere settes det også krav til dokumentasjon og utviklingsarbeid i et tempo der det ikke blir tid til etterarbeid.

Dessverre gir ikke disse punktene tydelig svar på hvilke endringer som bør komme i læreryrket i fremtiden. Jeg tror først og fremst at nedsatt leseplikt og mindre dokumentasjonskrav er en løsning. Balansen mellom krav og ressurser MÅ bli bedre. Først da tror jeg at lærerne kan klare å virkelig fokusere på de mulighetene og gledene som finnes i yrket. Det er tankevekkende at 1 av 3 av lærere ville valgt et annet yrke, når bare 4% oppgir at de mistrives.