onsdag 4. november 2009

WT-festivalen i Os

Akkurat nå pågår den 11. internasjonale filmfestivalen i Os. Årets bidrag kommer fra 22 ulike land, og alle filmer har fri entré. WT-festivalen har også et frokosttilbud. Mellom kl. 7 og 10 kan man få gratis frokost, kaffe og juice, og man kan nyte maten til utvalgte kortfilmer.

I dag var påbyggsklassen på en slik frokostvisning. De fikk se kortfilmer fra Frankrike, Spania, Sverige, England, Ungarn og Norge. Elevene skulle selvsagt nyte filmopplevelsen, men de fikk også utdelt et ark der de skulle fylle inn stikkord om tema, personer, miljø og filmatiske virkemiddel. Dette skulle de gjøre til to eller tre av kortfilmene.

Kortfilmene som ble vist var godt egnet til denne oppgaven. Ofte tenker man at filmer som blir vist på slike festivaler er smale og vanskelige å forstå. Jeg synes at de filmene som ble vist i dag, var godt tilpasset påbyggsklassen som publikumsgruppe. Programmet var både bredt og tilgjengelig, og det fenget både lærere og elever. All honnør til filmfestivalkomiteen for det gode utvalget av filmer!

Det blir interessant å treffe påbyggsklassen igjen. Jeg gleder meg spesielt til å høre hvordan elevene har tolket filmen, EN EL APARTEMENTO, regissert av Mario San Emeterio. Denne filmen handler om et ungt par som er på utkikk etter leilighet. Når den kvinnelige megleren dukker opp, forandrer noe seg. Det kan virke som om megleren og den unge mannen kjenner hverandre, og at de skjuler noe for den unge kvinnen. Filmen har en åpen slutt. Den unge mannen slipper en due ut av et vindu. Men hva er det egentlig som har skjedd i det trange rommet innerst i leiligheten? Jeg tipper at elevene har svært ulike svar på dette...


Er du lærer i Bergensområdet? Ta gjerne turen til WT-festivalen neste år!

mandag 28. september 2009

Årsrammen for undervisning i norsk. Et mysterium?

Det er ikke lett å kli klok på arbeidstidsavtalen. Der jeg jobber er det både små og store klasser. Grensen mellom det som kalles liten- og det som kalles stor gruppe, er på 16 elever. På yrkesfag er det slik at om klassen er på mindre enn 16 elever, så økes årsrammen med 70 timer. Man får altså mindre betalt for disse gruppene. Dette gjelder i fagene; norsk, engelsk og matematikk. Disse fagene har i utgangspunktet en årsramme på 700 timer.

Foreløpig er avtalen logisk. Det er mindre krevende å ha 12 elever i en klasse, enn det er å ha 28. Jeg reagerer riktignok litt på at årsrammen er lik i de tre fagene. Elever som går yrkesfaglige studieretninger skal ha to karakterer i norsk; én muntlig og én skriftlig. I matematikk og engelsk settes det bare én karakter.

Hvordan er da årsrammen for studiespesialiserende? Elever som går studiespesialiserende program skal ha tre karakterer i norsk; én i sidemål, én i hovedmål og én i muntlig. Heldigvis er det slik at årsrammen her er lavere enn det den er for yrkesfag. Norsk Vg2 Studieforberedende og Norsk Vg3 Studieforberedende har en årsramme på 622 timer. Dette er uavhengig av gruppestørrelse.

Nå begynner det hele å bli litt komplisert. I år har jeg en Påbyggsklasse som for øyeblikket er 16 elever. Én av dem kan komme til å takke ja til en lærlingplass i stedet. I utgangspunktet burde ikke dette bety noe. Norsk Påbygg = Norsk Vg2+Norsk Vg3. Timeantallet og kompetansemålene for Påbygg er altså akkurat de samme som for Vg2- og Vg3 Studieforberedende. Man kan derfor anta at årsrammen for Påbygg ikke skal utvides selv om elevtallet er under 16. Eller kan man det?

Ifølge informasjonen man finner på Lektorlagets nettsider kan man det. Også informasjonen hos Riksmeklingsmannen viser at det ikke gjøres noe skille mellom Vg2/Vg3 og Påbygg. I Håndbok i Kommunalt Avtaleverk som kan ses på Utdanningsforbundet sine nettsider derimot, gjøres det et skille mellom Norsk Yrkesfag/Påbygg, Norsk Idrett og Norsk MDD på den ene siden, og Norsk Studiespesialiserende Vg2- og Vg3 på den andre siden. Og her savner jeg all form for logikk! Er ikke Norsk Idrett Vg3 akkurat det samme som Norsk Studiespesialiserende Vg3!? Er det noe som tilsier at arbeidsmengden for en lærer som har en idrettsklasse i norsk burde være mindre enn for en som har en helt vanlig studiespesialiserende klasse i norsk!? Når læreplan, kompetansemål og timeantall er det samme, så må vel det bety at arbeidsmengden er den samme også!?

Jeg er forvirret, og jeg er spent på hva som skjer. Dersom årsrammen blir utvidet, vil stillingsprosenten min gå ned med ca. 7%. Det at én elev velger å slutte kan derfor få ganske store konsekvenser. For min del vil det nok bety at jeg må undervise en klasse til… Logisk!?

Foto: CC-lisensiert av Jenlight på Flickr

onsdag 16. september 2009

Byvandring

Det er så kjekt når alt ordner seg. I går ble det bestemt at Påbygg likevel skal få være en egen klasse i norsk. Det betyr at de ikke lenger må få sin undervisning sammen med Vg2 Studieforberedende. Dette er bra både for Påbygg, og for Vg2. Og det er selvsagt veldig bra for meg.

Neste uke har jeg planlagt byvandring med påbyggselevene. Vi går denne ruten, og elevene får hvert sitt stoppested. Noen av stoppestedene er knyttet til litteratur, mens andre er mer knyttet til historie eller arkitektur.

Den siste tiden har klassen jobbet med retorikk, så jeg har store forventninger til fremføringene. Vi er blitt enige om at fremføringene skal vurderes ved hjelp av Leif Harboe sitt vurderingsskjema.

Elevene skal også levere inn et skriftlig arbeid knyttet til byvandringen. Dette arbeidet blir vurdert slik.

.

fredag 4. september 2009

Jada, jeg er også en teknologioptimistisk pedagogisk sinke!

Synes norsk lektorlag burde skamme seg. Dagens ”gullkorn” viser at organisasjonen har liten innsikt i hvordan digitale verktøy brukes daglig for å variere og tilpasse undervisning. Er det noen tvil om at pc’en er kommet for å bli? Er det ikke snart på tide å heller starte en debatt om eksamensordningen???

Ikke nok med at jeg ikke makter å gjøre jobben min på en god måte innenfor rammen av et årsverk, jeg er en pedagogisk sinke også. Det er jeg fordi jeg forsøker å ta utgangspunkt i læreplanen når jeg planlegger undervisning. Leit, jeg burde kanskje slutte med det?

Jeg la forresten merke til en artikkel på NLL sine nettsider; ”Nye lektorer slutter i jobben”. Her står det at halvparten av alle nyutdannede lærere forlater den videregående skolen innen 5 år. Ifølge Gro Elisabeth Paulsen gjelder dette særlig lektorene som underviser i de store, skriftlige fagene. Vel, vel…

Bildet er hentet fra Leif sin blogg

søndag 30. august 2009

Mitt tidsregnestykke skoleåret 09/10

    NORMALÅRSVERK= 1687,5 timer
    Planleggingsdager

    37,5t

    Undervisning (á 60min)

    476,0t

    Stilretting m/fremovermelding (o,5t/pr. stk.)

    345,0t

    Timeplanfestet samarbeidstid

    80,0t

    Møter oppsatt pr. dags dato (dette vil øke)

    37,0t

    Prøveretting m/fremovermelding (0,5t/pr.stk.)

    196,0t

    Midtveisvurdering/elevsamtale

    98,0t

    Forarbeid undervisning (1t/pr. undervisningstime)

    476,0t

    Elevkontakt epost (15min pr. elev pr. termin)

    24,0t

    Elevkontakt/friminutt/kopieringstid/bytte rom

    177,0t

    Fraværsføring Skolearena (1t pr. uke)

    38,0t





    Sum +297,0t.
    Mitt årsverk blir dermed på 1984,5timer.
    Klasse
    Elev-
    tall
    Antall
    norsk-
    stiler
    pr. år
    totalt
    Antall
    prøver
    pr. år totalt
    Antall
    frem-
    føringer
    pr. år
    totalt

    Antall vurderings-
    situasjoner
    pr. år totalt
    Norsk Påbygg vg2-nivå + StVg2
    27
    324
    108
    54
    486
    Norsk Påbygg vg3-nivå
    16
    192
    64
    32
    288
    Norsk Vg1 Tip B
    14
    84
    56
    28
    168
    Norsk Vg1 RM+NA
    15
    90
    60
    30
    180
    Samf. Vg2 HS+RM+
    NA+
    Tip
    26
    0
    104
    52
    156






    Sum
    98
    690
    392
    196
    1278

fredag 21. august 2009

Så var vi i gang igjen!

Det er alltid spennende med oppstart av et nytt skoleår. Jeg var svært nysgjerrig på hvilke klasser jeg skulle få, og hvordan timeplanen ville se ut. For min del ble det en positiv overraskelse. I år får jeg nemlig ha flere klasser med samme læreplan. Det lover bra når det gjelder tiden som går med til planlegging. Jeg fikk også kontaktlæreransvar for påbyggsklassen, en fin gjeng som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med.

Nytt fra i år vil være et forsøk på å periodisere norsk sidemål og norsk hovedmål. Dersom elevene er enige, vil jeg gjerne at de jobber med sidemål frem til januar, og at de deretter jobber med hovedmål frem mot eksamen. Det er ikke uvanlig at elevene i Fusa blander bokmål og nynorsk når de skriver. Jeg tror derfor at dette kan være en gunstig arbeidsmåte, både for dem som har bokmål, og for dem som har nynorsk, som hovedmål.

Ellers er jeg nå i starten opptatt av å lage gode planer og avtaler med elevene. Jeg er spent på hva elevene selv foreslår når det gjelder frister, og ikke minst konsekvenser av å ikke holde fristene. Et klart svar fra Utdanningsdirektoratet på dette er det jo ikke lett å få (Se Marita Aksnes’ blogginnlegg)

Foto: CC-Lisensiert av PhOtOnQuAnTiQuE på Flickr

mandag 29. juni 2009

Vurderingsforskriften

Bård Vegar Solhjell skriver på bloggen sin, 25. Juni, at han ønsker tilbakemelding på den nye vurderingsforskriften som nå er ute på høring. Jeg var blant dem som reagerte på det forrige fremlegget. Fremlegget var, etter min mening, ikke tydelig nok på at eleven også har plikt til å sørge for at læreren får et grunnlag for å vurdere hans eller hennes kompetanse.

Det nye fremlegget poengterer at eleven må delta aktivt, noe som jeg tolker dit hen at eleven (på en eller annen måte) må vise at han eller hun har oppnådd kompetanse i faget.

Læraren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har etter § 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Eleven skal delta aktivt i opplæringa slik at læraren får grunnlag for å vurdere eleven sin kompetanse i faget. Stort fråvær eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar.


I utgangspunktet er jeg positiv til det nye fremlegget, men jeg synes at formuleringen ”så langt råd er” kunne vært presisert. Det er ikke sannsynlig at lærere og elever har en felles forståelse for hvor langt en lærer skal strekke seg for å skaffe tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kompetansen til en elev. Er det nok å ha satt opp noen vurderingsdatoer på en plan?

Man kan også spørre seg hva som menes med ”fråvær eller andre særlege grunnar”? Som jeg skrev i et blogginnlegg tidligere i vår, så står det i læreplanverket for kunnskapsløftet, prinsipper for opplæringen at:
For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger.

Hvordan kan lærerne være med å legge til rette for at elevene får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering dersom det ikke er et krav om at elevene møter opp på skolen? Og hvordan kan elevene lære seg å ta ansvaret for egne handlinger dersom manglende innleveringer og fravær på prøver viser seg å egentlig ikke få konsekvenser?

Dette med fravær er kanskje en debatt for seg selv. For hva er det elevene møter når de går ut fra videregående skole? Jo, de som begynner i jobb får utdelt et visst antall egenmeldingsdager. Når disse er oppbrukt er det sykemelding som gjelder. Dessuten er det forventet at arbeidsgiver får beskjed dersom arbeidstaker blir borte fra jobb. De som velger studier vil trolig måtte delta på et visst antall obligatoriske forelesninger (selv om dette kan variere fra studie til studie). Dersom fraværsprosenten blir for høy, vil ikke faget bli bestått. Innleveringsfrister vil ikke kunne utsettes, og heller ikke eksamensdatoer.


Men tilbake til eget klasserom. Dersom jeg har elever som velger å bli hjemme når det er prøver, og som ikke leverer tekster fordi de var på fotballtrening dagen før innleveringsfristen. Gjør jeg dem da en tjeneste hvis jeg sier at de kan få en ukes utsettelse? Er det min plikt? For det kan jo hende at det er akkurat det jeg må gjøre for å skaffe meg tilstrekkelig vurderingsgrunnlag…

torsdag 4. juni 2009

Lyst å være sensor i norsk skriftlig?

Det har vært stille her på bloggen min i det siste, og det er rett og slett fordi jeg har vært opptatt med å sensurere norskeksamen for årets avgangselever på studiespesialiserende. I mitt PAS-system ligger det nå rundt 200 slike besvarelser. Det er i overkant mye, synes jeg, og jeg kan forstå at det ofte er vanskelig å skaffe nok sensorer til eksamen i norsk. Jeg vet at jeg har vært inne på dette mange ganger nå, men det er ikke det samme å gi vurdering i norsk, som det er å gi vurdering i andre fag.

Dette er det jeg må ta stilling til når jeg vurderer årets besvarelser:
• I hvor stor grad gir eksamensbesvarelsen uttrykk for relevans og bredde? Svarer eleven på alle delene av oppgaven?
• I hvor stor grad har besvarelsen en tematisk sammenheng?
• På hvilket nivå er strukturen i besvarelsen? Har den en tydelig innledning, hoveddel og avslutning?
• På hvilket nivå er ordforrådet og rettskrivingen?
• I hvilken grad behersker eleven formveket i språket?
• I hvor stor grad lykkes eleven med tekstbindingen? Er det god flyt i språket? Kjenner eleven til tegnsettingsreglene?
• I hvor stor grad viser eleven kjennskap til den sjangeren han eller hun skriver i?
• I hvor stor grad klarer eleven å benytte seg av de mulighetene sjangeren gir? Mestrer eleven ulike virkemidler og argumentasjonsmåter? I hvor stor grad viser eleven at han eller hun kan gjøre greie for hovedsyn, virkemidler og argumentasjon i andres tekster? I hvilken grad viser eleven evne til teksttolking?
• Hva viser eleven av refleksjon, selvstendighet og originalitet?
• I hvilken grad lar eleven faglige kunnskaper komme til uttrykk? Viser eleven oversikt og forståelse?
• I hvilken grad viser eleven at han eller hun kan oppgi kilder og gjengi sitat?

Alle disse spørsmålene skal jeg kunne svare på ved hjelp av karakterskalaen på 1-6, og jeg skal da komme frem til et karakterforslag. Forhåpentligvis vil medsensor komme frem til samme karakter som meg.

Selv om det er mye jobb å være sensor, så er det også svært lærerikt. Man får diskutert vurderingspraksis med andre lærere, og det er også greit å få en bekreftelse på at man ikke er helt på bærtur mtp de karakterene man setter på egne elever. Neste år håper jeg at flere vil takke ja til å være sensor. Da blir det kanskje færre besvarelser på hver, og dermed mindre tidkrevende. Noen som føler seg kallet?

lørdag 9. mai 2009

Siste time fredag

Siste time fredag er ikke den enkleste tiden å undervise på. Dette året har jeg hatt påbygg og vg3 de tre siste timene hver fredag. Stemningen i klassen har pleid å være god, men elevenes konsentrasjon har det vært så som så med. "Kan vi ikke ta helg nå?" spør de, gjerne allerede ti på to. Etterhvert ble jeg lei av spørsmålet og innførte noe jeg kalte "ukens kåseri". Hver fredag klokken 14.05 har jeg satt på et kåseri, som regel hentet fra norgesglasset, og som oftest relatert til det temaet vi har jobbet med. Dette har vært en fin avslutning på uken.

I går var det ikke hvilken som helst fredag. Da var de fleste i klassen ivrige etter å komme seg til Kongeparken (de som ikke allerede hadde reist da).
Siste time ble en utfordring. Det endte med et virkemiddelspill. Memory for viderekomne kan det kanskje kalles. Elevene trakk navn på et språklig virkemiddel og virkemiddelet i bruk. For å få kortene måtte også elevene kunne forklare eller definere virkemiddelet. (Eksempel: Personifikasjon-Ulykken venter rundt neste sving- Det at noe abstrakt får menneskelige egenskaper.)



Elevene syntes slettes ikke at Memory var for barnslig. Et par av elevene satt under bordet, og fikk dermed tatt en russeknute samtidig som de lærte noe. Ikke verst. Når det gjelder russen, så synes jeg det må sies at de heller ikke er en homogen gruppe. Noen av mine elever skulle ikke til Kongeparken, de skulle bruke helgen til skolearbeid...

Bildene er publisert med elevenes samtykke

onsdag 6. mai 2009

Solhjells digitale spørretime

Bård Vegar Solhjell har i dag gjennomført en digital spørretime. Mellom kl. 13 og 14, kunne alle og enhver stille spørsmål til kunnskapsministeren. Det ble mange spørsmål om skolepolitikk, og en hel del tok opp utfordringer i forhold til norskfaget i vgs.

Slik svarer han norsklærerne:

Eg får mange spørsmål om norskfaget i vidaregåande skule, og har etterkvart skjøna at vi har ei særleg utfordring her. Mange tek opp at presset i faget er særleg stort, andre eksamensordninga og dei tre karakterane. Eg ha ikkje planar om å gjere eit større arbeid på det i vår eller før valet, men ser at det kan vere behov for å sjå nærare på norsk i vdg. Mange bloggarar har teke dette opp mellom anna.

(Sitatet er hentet her)


Solhjell viser at han har oversikt. Han følger med, og han er tydelig på at veien mellom oss lærere og politikere ikke trenger å være så lang. Jeg synes det er et flott tiltak fra kunnskapsministeren å bruke CoverItLive på egen blogg. Det at norsklærere har større arbeidsbyrde enn andre lærere tror jeg det er stor enighet om, både blant norsklærere og andre. Det er likevel få norsklærere som blir hørt. Årsaken til det tror jeg er mangel på tid til å protestere. Jeg håper derfor at kunnskapsministeren mener alvor med å se på faget, både med tanke på arbeidspress, eksamensordning og antall karakterer. Det er mange som mener at dette henger sammen. Det er kanskje ikke så vanskelig å finne en løsning?

onsdag 22. april 2009

Norsklærere og arbeidsbelastning. Igjen!

I uke 13 og 14 ble jeg bedt om å registrere arbeidsmengden min, og hvor mye tid jeg brukte på ulike arbeidsoppgaver. Det var leder for Utdanningsforbundet på vår skole som spurte, og resultatet skulle videresendes til Region Sør. Jeg visste på forhånd at timeantallet ville bli høyt. Og det ble det også, 145 timer på to uker!

Nå har jeg vel ikke for vane å jobbe 72-73 timer pr uke, selv om det nok hender oftere enn jeg vil innrømme. I år ønsket jeg å ha en ordentlig påskeferie, uten å måtte rette verken stiler eller prøver. Derfor ville jeg få unnagjort så mye som mulig før påske. Jeg rakk ikke å få unnagjort alt, men jeg fikk gjort nok til at jeg kunne reise på påskeferie uten å ta med meg noe særlig arbeid. Det er jeg jammen glad for, påskeferien gjorde godt.

Når man registrerer alt arbeid man gjør i løpet av to uker, blir man ganske bevisst på det man gjør som man ikke tror at man bruker noe særlig tid på. Jeg brukte for eksempel en del tid på å leite etter diverse permer, kopiere, sende varsel osv. Men det jeg brukte aller mest tid på var selvsagt vurdering og etterarbeid. Det er ikke noe nytt at norsklærere bruker mye tid på dette.
I går skrev Ingunn følgende på bloggen sin: ”Vi MÅ få en endring, ellers er det ingen grunn til å anbefale mennesker man liker å velge seg dette yrket”. Jeg har også skrevet om dette tidligere. Lærere er ikke en homogen gruppe. Arbeidsbelastningen er urettferdig fordelt i forhold til ulike undervisningsfag. Hvor ofte ser man idrettslærere ta med seg rettearbeid hjem etter endt arbeidsdag?

Faktisk har jeg søkt årsstudium i idrett til høsten. Ikke noe jeg i grunnen har tenkt å gjennomføre, men jeg måtte leke litt med tanken. Egentlig sier vel dette noe om hvor glad jeg er i å undervise…



Foto: CC-lisensiert av Kapungo på Flickr

onsdag 1. april 2009

Påbygg og Vg3 har jobbet med retorikk

De siste ukene har påbygg og vg3 jobbet med retorikk, og de skal nå i gang med skjønnlitterært program. Jeg fant et godt undervisningsopplegg om retorikk på Panorama sine nettsider. Etter en innføring av stoffet i læreboken (vi bruker Tema 3), viste jeg Obama-talen fra 5.februar 2008:


Etter å ha vist klippet, hadde vi en klassediskusjon om hvorvidt dette var en god tale eller ikke. Elevene ble her oppfordret til å bruke faguttrykk og begrep fra retorikken, og disse ble litt etter litt en naturlig del av diskusjonen.

Etter å ha diskutert en stund, fikk elevene utdelt teksten ”Hvorfor er han så god” av Halvor Nordhaug. Denne teksten inneholder bl.a. en norsk oversettelse av talen med kommentar. Elevene skulle nå studere talen og kommentaren, og deretter vurdere hvilke av de fem fasene de syntes Obama var god på.

Vanskelighetsgraden på dette opplegget synes jeg var godt tilpasset mine elever. (Jeg forsøkte meg også på at elevene skulle analysere en tale av Bjørnstjerne Bjørnson, noe som ikke fungerte særlig bra). Undervisningsøkten ble avsluttet med denne musikkvideoen basert på Obamas tale:

torsdag 19. mars 2009

5 grunner til at jeg elsker å undervise!

I dag har jeg tatt meg god tid til elevsamtaler med elever i Påbygg og Vg3. Vi har fått snakket en del om forrige heldagsprøve, og om veien videre. Elevene har fått mulighet til å fortelle hva de selv synes om sine egne tekster, og hva som kan gjøres bedre neste gang. Det har vært en god dag på jobb. Og når sant skal sies, så er jo de aller fleste dager på jobb gode.

Kanskje er det derfor på sin plass å komme med et innlegg som i større grad fokuserer på de positive sidene ved yrket mitt, enn det mine siste innlegg har gjort. Det er nemlig flere grunner til at jeg går på jobb hver eneste dag, til tross for utmattelse og et umenneskelig høyt arbeidspress.


Foto: CC-lisensiert av love4ever 00231 på Flickr

1. Jeg lærer noe nytt hver eneste dag
Elevene mine har en evne til å undre seg. De spør hvorfor, og de forventer klare svar. Samtidig godtar elevene at jeg ikke alltid har alle svar idet et spørsmål stilles. Da løser vi som regel problemet sammen. Dette er det mye læring i, både for meg og for elevene. Som lærer må man være skjerpet, oppdatert og kunnskapsrik. Er man kunnskapstørst av natur, er læreryrket helt perfekt!

2. Å være lærer føles ikke som hvilken som helst jobb
Det å være lærer innebærer så mangt. Man er litt psykolog, litt sekretær, litt samfunnsarbeider og litt kunnskapsformidler. Arbeidet er variert, og man rekker ikke å kjede seg. Knips, så var den dagen over. Å lage gode opplegg og presentasjoner, som kan brukes i undervisningen, er for meg nesten blitt som en hobby. Det samme med bloggingen. Det er ikke jobb, men samtidig er det jo jobbrelatert. Jeg er stolt av å være del av et yrke, der såpass mange er villige til å dele, både erfaringer og opplegg. Dette kommer jo både oss lærere, og elevene våre, til gode.

3. Jeg får bruke teknologi
Jeg elsker det faktum at jeg kan bruke ny teknologi i min skolehverdag. Ved min skole er vi så heldig at vi har både videokonferanseutstyr og digitale tavler. Det er heller ingenting som hindrer meg fra å bruke verktøy eller web-applikasjoner som kanskje har dukket opp så sent som i går. Dette er spennende, og det er alltid morsomt å introdusere elevene for nye programmer som de kan ha nytte av.

Foto: CC-lisensiert av phoenixdailyphoto på Flickr

4. Klasserommet er mitt domene
Jeg prøver alltid å være imøtekommende med elevene mine, og jeg lar dem ta del i både planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. Men når alt kommer til alt, så er det mitt klasserom!!! Jeg prøver så godt jeg kan å skape et miljø der elevene kan få tenke høyt, uten å være redd for å ta feil. Når klassemiljøet fungerer, går undervisningen også lettere.

5. Jeg kommer i kontakt med andre samarbeidsvillige lærere
Kolleger er kjekke å ha. Takk til Arnhild som overtalte meg til å begynne å blogge. Tusen takk til dere andre også som mer eller mindre er tvunget til høre på mine frustrasjoner og gleder. Tusen takk til alle dere som twitrer også, og til dere på Del&Bruk. Som sagt så er jeg er stolt av å være del av et yrke, der såpass mange er villige til å dele.


Foto: CC-lisensiert av amanky på Flickr

tirsdag 17. mars 2009

GNIST – den store lærersatsingen




Det er ingen tvil om at det er viktig å rekruttere gode lærere og heve lærerens status. Som en del av denne satsingen vil rekrutteringskampanjen "har du det i deg" lanseres i morgen. Da vil også nettstedet www.hardudetideg.no åpnes, og det vil komme reklamekampanjer på TV og i nettmedier.

Skolen vil trenge mange og dyktige nye lærere i årene som kommer. I dette arbeidet er GNIST interessert i å komme i kontakt med lærere som kan tenke seg å være ambassadører for skolen og for læreryrket. GNIST ønsker seg lærere som med troverdighet kan fortelle om det givende, men også utfordrende, arbeidet med barn og unge i skolen.

Dersom arbeidsmengden for norsklærerne hadde blitt betydelig redusert skulle jeg gjerne støttet GNIST sin rekrutteringskampanje. Å være lærer er et fantastisk yrke. Det er et variert yrke, og det er motiverende å være i kontakt med unge. De årene jeg har jobbet som lærer, har jeg aldri hatt en kjedelig dag på jobb. Det skjer noe hele tiden, og ingen dager er like.

Jeg har ingen problemer med å anbefale læreryrket til potensielle søkere, men norsklæreryrket vil jeg ikke anbefale. Ikke fordi yrket ikke er interessant, men fordi man i dette yrket ikke har mulighet til å unngå ubetalt overtid. Timelønnen til en norsklærer er trolig betydelig lavere enn for andre typer lærere. Så bli gjerne lærer. Men vær klar over at en norsklærerstilling innebærer at man må ofre både fritid og ferier.


Foto: CC-lisensiert av photograham på Flickr

mandag 9. mars 2009

Trivsel, stress og utmattelse blant lærere – en paradoksal kombinasjon




Har nettopp lest tidsskriftet Bedre Skole (nr. 1, 2009). Skaalvik og Skaalviks artikkel; Trivsel, stress og utmattelse blant lærere – en paradoksal kombinasjon, fanget interessen min umiddelbart. Artikkelen tar for seg en undersøkelse om trivsel blant mer enn 2000 norske lærere. Det viser seg at et stort flertall av disse lærerne trives godt eller svært godt i yrket sitt. Likevel svarer hver tredje lærer at de ikke ville valgt yrket om igjen, og at de ofte tenker på å slutte i yrket. Dette er noe jeg kan kjenne meg igjen i.

Helt siden jeg startet som lærer har jeg tenkt at yrket mitt er både stimulerende og interessant. Jeg trives godt både med arbeidsoppgaver og med elever. I tillegg har jeg gode kolleger som bidrar til at det er kjekt å være på jobb, både i samarbeidssituasjoner og i lunsjpauser. Til tross for dette, så tenker jeg ofte at yrket mitt er nærmest uoverkommelig. Arbeidsmengden er enorm, og jeg føler at jeg omtrent ikke har fritid.

Jeg har ofte lurt på om det er meg det er noe galt med, om jeg er for omstendelig, for grundig eller rett og slett for lite effektiv. Etter at jeg ble med i nettverket Del & Bruk, har jeg kommet i kontakt med andre norsklærere som uttrykker mye av det samme. Mange har prøvd å gjøre noe med arbeidsmengden sin uten å komme helt i mål. Det er tydelig at mange norsklærere føler at arbeidsbelastningen er urettferdig fordelt i forhold til ulike undervisningsfag. Det er for eksempel ikke ofte man ser gymlærere ta med seg rettearbeid hjem etter endt arbeidsdag!

Stor arbeidsmengde er forøvrig noe jeg er vant med. Fra universitetet har jeg 180 vekttall, noe som tilsvarer 540 studiepoeng. Dette vil si at jeg til sammen har 9 års utdannelse fra universitetet. Denne utdannelsen har jeg tatt på 6 år, og jeg har flere semestre tatt tre ganger så mange vekttall som vanlig. Man skulle tro at dette var mer arbeidsbelastende enn å være norsklærer i 100 % stilling, men det er det ikke. Som student hadde jeg et enormt trykk i eksamensperiodene, men det var likevel tid til å hente seg inn igjen innimellom. Som norsklærer føler jeg at jeg alltid har arbeid som skulle vært gjort. Jeg streber hele tiden med å komme à jour, men lykkes aldri. Det er alltid undervisning som skal planlegges, og stilbunker som skal rettes.

Når man er student aner man ikke hvordan norsklæreryrket vil bli, derfor tror jeg mange vil takke for seg etter få år i yrket. Jannike Hegdal Nilssen som skrev kronikken, Nødrop fra en norsklærer, regnet ut at hun hadde en timelønn på 176,30 kr.(Kilde: her) Hun har til sammen sju års utdannelse. Etter to år som norsklærer sluttet hun, og hun jobber nå som studiekonsulent ved universitetet i Oslo. Årslønnen har kanskje ikke forandret seg så mye, men forhåpentligvis har hun mer fritid i dag. Det vil jeg også ha! Men jeg vil ha det i norsklæreryrket!

Skaalvik og Skaalviks undersøkelse tar for seg læreres trivsel generelt. Etter min mening bør man skille ulike lærergrupper i slike undersøkelser. Kanskje hadde det vært en idé å se på norsklærernes situasjon i forhold til andre lærergruppers situasjon? Er utfordringene ulike, så må nødvendigvis også løsningene bli ulike.

Foto: CC- lisensiert av assbach på Flickr

onsdag 4. mars 2009

Vinterferie = tid for retting av fordypningsoppgaver

Jeg bruker vinterferien til å rette fordypningsoppgaver. Alle mine avgangselever gjør fordypningsoppgaven både som et skriftlig- og et muntlig arbeid. Det skriftlige arbeidet har et omfang på rundt 15 sider, og elevene får ca. 30 minutter til rådighet for å presentere fordypningsoppgaven sin muntlig. Dette til tross for at kunnskapsløftet legger opp til at man kan tone ned vekten av fordypningsoppgaven i forhold til det tidligere særemnet.


Fordypningsoppgaven synes jeg er viktig av ulike årsaker. For det første så synes jeg at elever som kanskje snart skal i gang med høyere utdanning bør ha skrevet en lengre oppgave før de starter med videre studier. For det andre, så gir denne type oppgave god trening i kildebruk, noe elevene er helt avhengige av å lære seg innen eksamen. Det å presentere arbeidet muntlig gir dessuten god trening til en eventuell muntlig eksamen.

Slik sett er det kanskje ikke så dumt å ofre vinterferien sin på å gi gode fremovermeldinger til elevene? Kanskje kommer de til nytte! :-)

lørdag 21. februar 2009

Litt om fag igjen. Påbygg og Vg3 har jobbet med dialekter.

De siste ukene har Påbygg og Vg3 jobbet med ulike dialekter. Det er et mål i læreplanen at elevene skal kunne gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter. De fleste i klassen er svært glad i gruppearbeid og fremføringer. Klassen fikk derfor i gruppeoppgave å velge en dialekt de ville presentere for de andre i klassen. Presentasjonen skulle inneholde film eller lydklipp, og gruppen måtte knytte de vanligste målmerkene til lydklippet. Gruppen måtte også teste at de andre elevene i klassen hadde fått med seg det viktigste i presentasjonen, enten ved å arrangere en konkurranse eller ved å dele ut arbeidsoppgaver.

Hanne og Gøril løste dette på en fremragende måte. De tok for seg Gaute Ormåsen og hans Brumunddalsdialekt. Etter en kort innledning viste de dette klippet:

Elevene lot også sangteksten være synlig for de andre elevene. Dermed kom særtrekk ved dialekten tydelig fram. Refrenget lyder slik:
At je elsker deg vet du at je gjør
Det forandrer jo ingenting fra før
Dæ er en grunn tæl dæ
Kjærlighet er mer enn forelskelse


Alt i alt tror jeg at elevene lærte en hel del gjennom dette arbeidet. Elevene viste seg også å være flinke pedagoger. Kanskje noen burde rekrutteres til læreryrket? ;-)

fredag 20. februar 2009

Kom på skolen i mai du, så skal det nok ordne seg. Ikke lest? Hmmm, jeg får vel gi deg spørsmålene på forhånd jeg da!

Utdanningsdirektoratets høringsutkast til endring i forskrift i opplæringsloven (kap. 3 og 4 om vurdering) skaper frustrasjon hos mange. (Les Marita Aksnes’ blogginlegg) Høringsutkastet tydeliggjør i enda større grad enn tidligere at det er skolen/lærerens ansvar å skaffe seg grunnlag for vurdering. Men hvor langt skal egentlig en lærer strekke seg for å oppfylle denne plikten? Har ikke eleven selv noe ansvar?

I læreplanverket for kunnskapsløftet, prinsipper for opplæringen står følgende: For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger.

Jeg lurer da på to ting:
1. Hvordan kan jeg være med å legge til rette for at elevene får øve seg i ulike former for
samhandling og problem- og konflikthåndtering dersom det ikke er et krav om at elevene møter opp på skolen?
2. Hvordan kan elevene lære seg å ta ansvaret for egne handlinger dersom manglende innleveringer og fravær på prøver viser seg å egentlig ikke få konsekvenser? De kan jo bare ta en ny prøve. Og skulle ikke det gå bra, så kan de ta en til, og en til. Slik kan de fortsette til de endelig har fått den karakteren de ønsker å oppnå. Karakteren skal jo gjenspeile det nivået eleven er på idet karakteren settes.

Som lærer er jeg selvsagt opptatt av at elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket. Men betyr det at jeg må ringe hjem til dem? ”Hei Mons. Har ikke sett deg på en stund. Jeg bare lurer på om du synes at vi bør starte med grammatikk eller sammensatte tekster? Ønsker du skriftlig eller muntlig prøve i dette temaet? Å, du har ikke tenkt å komme på prøven? Nei vel, jeg får gi deg noe du kan jobbe med hjemme jeg da. Å, ikke tenkt å levere? Nei, det er ikke så farlig, bare husk at du må komme på den store prøven i mai. Standpunktkarakteren settes da.”

Til neste år ser jeg meg nødt til å ta med meg varslingsskjema til første skoledag. Det blir vel litt sånn "Hei, jeg skal ha dere i norsk. I år skal vi ha vurderingssituasjoner disse og disse datoene. Dere må skrive under på at dere er kjent med dette. Manglende oppmøte fører til IV." Og så må jeg vel i tillegg lage en såkalt eksamen, en prøve i slutten av året som tester alle læreplanmålene. Denne må være obligatorisk for dem som mangler måloppnåelse på et eller flere læreplanmål. Det er den beste løsningen jeg kan komme på.
Underveisvurderingen får jeg sende i posten. Den kan jo kanskje inneholde noe sånt: "Hei. Hadde vært kjekt å se deg. Husker ikke helt hvordan du ser ut. Men du har fortsatt god tid. Det er sikkert viktig for deg å sove lenge og spille dataspill på kveldene. Husk å lese litt igjennom læreboken i løpet av mai. Du bør lære deg det som står der. Hvis dette blir vanskelig, så har jeg laget et sammendrag som ligger på It's learning. Her vil du også finne analyseskjemaer o.l. Ta en titt på dem før prøven. På It's learning ligger også læreplanmålene og vurderingskriterier. Når prøven er overstått skal du få en grundig vurdering av arbeidet ditt. Jeg skal huske å vinkle den positivt. Du skal også bli grundig fortalt hva du mangler for å oppnå en høyere måloppnåelse og hvordan du kan jobbe for å gjøre det bedre neste år. Husk at prøven er 23. mai. Du blir varslet på sms både 18. mai (da har du fem dager på deg) og 22. mai (da må du huske å stille vekkerklokken). Lykke til, vi ses da!"

Som lærer ønsker man det beste for elevene sine. Man vil hjelpe, støtte og veilede. Det er mange som vil strekke seg langt for at Per og Pål og Trine skal få de karakterene som de potensielt kan klare å oppnå. De fleste lærere vil også strekke seg langt for å tilrettelegge for elevene sine. Om en elev blir syk kan det være behov for å få jobbe hjemmefra i en periode. Selvsagt vil lærere forsøke å gjøre dette mulig. Men hvis man slutter å sette krav til elevene, om man ikke lenger kan være tydelige på innleveringsfrister og lignende p.g.a. at reglene er såpass diffuse, så gjør man nok elevene en bjørnetjeneste. Elevene skal tross alt utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger. Da er det viktig at elevene innser at de også selv har et ansvar.

mandag 16. februar 2009

Litt reklame for lese- og skriveverktøyet; CD-ORD

Jeg har nettopp fått installert IKT-verktøyet; CD-ORD. CD-ORD er et verktøy som i utgangspunktet er utviklet for personer som har dysleksi, eller som trenger generell støtte til lesing og skriving, men som i grunnen kan være til hjelp for alle. Med CD-ORD får man opplest digital tekst gjennom ulike talesynteser. Etter hvert som teksten leses opp, markeres ord og setninger slik at man ser hvor man er i teksten. Verktøyet er tillatt ved eksamen! Det som virker spesielt bra med verktøyet, er at det kan brukes til både lese- og skrivehjelp i alle de Windowsbaserte programmene elevene bruker, også læringsplattformene. Elevene får stavehjelp i for eksempel Word, PowerPoint, Outlook, It's Learning, MSN, OpenOffice,i ulike blogger og mange andre programmer de normalt skriver tekst i. Programmet inneholder stavehjelp på bokmål, nynorsk, engelsk og tysk.

torsdag 12. februar 2009

Et nytt nødrop fra en norsklærer!

Det var på denne tiden i fjor at Jannike Hegdal Nilssen skrev kronikken Nødrop fra en norsklærer. Jeg har ikke klart å glemme den. I likhet med Hegdal Nilssen har jeg også forsøkt å registrere hvor stor arbeidsmengde jeg har. Denne terminen regner jeg med å rette ca. 2x23 hovedmålsstiler og 2x23 sidemålsstiler i Taf2. I Påbygg/Vg3 blir det 2x19 hovedmålsstiler og 2x19 sidemålsstiler. I tillegg kommer fordypningsoppgaven som mine elever har valgt å gjøre skriftlig, altså kommer 19 slike oppgaver i tillegg. På yrkesfag regner jeg med å rette ca. 50 stiler denne terminen (det er ikke alle som leverer der). Til sammen skal jeg altså rette minimum 237stiler. Det er 237 timer det! Noen av disse stilene vil jeg også vurdere 2 ganger, for elevene må jo få veiledning og mulighet til å utvikle seg. Nå har jeg altså kun beregnet et minimum, 2 stiler i terminen pr. karakter. Jeg må selvfølgelig også rette prøver. Det blir vel ca. 2 av dem også. Og så må de ha 2 muntlige fremføringer. Pluss at jeg må gi vurdering på minst én sammensatt tekst. Såpass må det være for at elevene skal få karakterer i både muntlig og skriftlig! Og har jeg egentlig gjort jobben min da? Bør jeg ikke egentlig la elevene skrive 3 tekster pr. skriftlig karakter? De kan jo ha en dårlig dag de også…

Jeg er heldig jeg, for jeg har små klasser. Dessuten har jeg samfunnsfag i tillegg til norsk. Det er greit å ha et slikt ”avlastningsfag”. Bare synd at jeg ikke har nok tid til å fordype meg i det… I samfunnsfag har jeg nettopp fått inn 5 gruppeoppgaver om politikk. Elevene har også hatt gruppefremføringer med individuell karakter. Jeg har kunnet spørre dem ut, og har fått testet elevenes kunnskaper. Det tok en undervisningsøkt, ikke så mye mer.

Når Hegdal Nilssen skriver at jobben hennes ”går på helsa løs”, så forstår jeg henne godt. Hun har nok rett i det at som norsklærer, så må man rett og slett lære seg å gi blaffen. På et eller annet tidspunkt så innser man jo at man ikke er en ”overmenneskelig duracell-kanin” som verken trenger fritid eller søvn. På en annen side så vet man at dersom man lar være å jobbe en kveld, så blir det dobbelt opp neste kveld, og natt! Det er slik det fungerer. Arbeidet gjør seg ikke selv.

I dag kom jeg hjem fra jobb kl. 19.45. Da var det yngste barnet mitt allerede i seng. Det eldste rakk jeg akkurat å få gitt en godnattklem til. Jeg lurer på hvordan andre norsklærere med barn gjennomfører dagene. Hvor mange blir i yrket, og hvor mange slutter? Mener å ha hørt at 2/3 av alle nyutdannede lærere slutter innen 5 år. Noe sier meg at norsklærere topper denne statistikken.

Det er februar, og jeg har allerede begynt å lengte til sommerferien. Det er ikke vinterferien eller påskeferien jeg gleder meg mest til, for da skal heldagsprøver og fordypningsoppgaver rettes. Og ja, jeg bruker både retteprogrammer som Markin, og diverse retteskjemaer. Det hjelper. Men hjelper det nok? Jeg synes ikke det… Er det ikke andre enn meg (og Hegdal Nilssen) som synes at leseplikten i norsk er urettferdig høy? Nå håper jeg at jeg ikke blir misforstått, for jeg kunne ikke tenkt meg noe annet yrke. Jeg er utrolig glad i å undervise. Jeg ønsker bare at yrket skal bli overkommelig!

Forresten så grep rektor fatt i meg i lunsjen i dag. Hun lurte på om jeg kunne stille opp som sensor i norsk skriftlig. Hva kunne jeg si, det er jo mangel på sånne…

onsdag 11. februar 2009

Kultur

I dag har Taf2 startet på kapittelet om kultur i samfunnsfag. Kultur er et emne som egner seg godt til diskusjoner i klassen. Jeg startet med å vise elevene dette filmklippet fra filmen Jalla Jalla


Deretter tegnet vi opp et tankekart på tavlen. Elevene hadde mye å bidra med her. Vi fikk drøftet kulturbegrepet, og også snakket litt om hva som er typisk norsk kultur. Elevene fikk i oppgave å tenke seg at de skulle være ansvarlige for en ny OL-åpningsseremoni. De skulle bestemme hvilke ti innslag som skulle være med i denne seremonien. Det som var interessant her, var at elevene stort sett var enige. De ville ha troll og joik og norske flagg. Det var igrunnen få som tenkte nytt. Det mest kreative innslaget var vel en "ostehøveldans" :-)

lørdag 7. februar 2009

Endelig helg!

Denne uken har vært travel, og det har ikke vært noe særlig tid til blogging. Dagene har for det meste gått med til rettearbeid. Torsdag hadde vi planleggingsdag på skolen. Vi fikk en rask gjennomgang av vurderingsmodulen på Skolearena, og vi fikk også høre hvordan digitale mapper er blitt brukt ved voksenopplæringen på skolen. Selv om det ikke var så mye ”ny” informasjon for min del, så er det alltid interessant å få et innblikk i andre lærere sitt arbeid.
Torsdag kveld var vi på kollegatur til by’n. Vi så Valens show på Ole Bull teater, og spiste middag på Hotell Terminus. Veldig kjekt! Fredag deltok vi på Faglig pedagogisk dag ved Universitetet i Bergen. Jeg hadde her spesielt glede av stipendiat Grethe Syéds forelesning om Olav Duuns Medmenneske. Hun lot romanen belyse typiske trekk ved Olav Duuns litterære metode. Fredag kveld bestod stort sett av rettearbeid, noe som slettes ikke er uvanlig. Det var artikler som ble rettet denne gangen, og jeg har fått utarbeidet noen vurderingskriterier for dette. Tror muligens jeg vil gjøre noen små justeringer, så det kan vel sies at de er under arbeid. Kom gjerne med innspill :-)

søndag 1. februar 2009

Adaptasjon i Påbygg/Vg3

Det er kjekt å prøve ut nye ting. Elevene blir ofte motiverte og læringsutbyttet blir til tider svært bra. Da jeg var på et kurs med Arne Olav Nygard i fjor, ble jeg gjort oppmerksom på animasjonsprogrammet GoAnimate. Dette har jeg nå brukt i flere klasser. Spesielt i Påbygg/Vg3-klassen synes jeg at dette har fungert bra. Påbygg/Vg3 har den siste tiden jobbet med adaptasjon. Læreplanen sier at elevene skal kunne sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet. De skal også kunne bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider. Ingrid og Linda i Vg3 valgte å lage en animasjon basert på eventyret om Rødhette og ulven. Vi kunne gjerne ha brukt mer tid på å drøfte denne adaptasjonen i ettertid...
GoAnimate.com: Rødhette og ulven


Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!

torsdag 29. januar 2009

Glog i Norsk Taf2

I går fikk elevene i TAF2 i oppgave å lage en glog. Gloggen skulle ta utgangspunkt i en musikkvideo eller en reklamefilm. Vi holder for tiden på med emnet sammensatte tekster. Læreplanen sier at elevene skal kunne kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i fremføringer og presentasjoner. De skal også kunne bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster. De fikk derfor i oppgave å publisere gloggen på bloggene deres. Eksempelet under er det Hanne som har laget.




Solgunn valgte en litt annen type reklame

mandag 26. januar 2009

Gruppeoppgave i samfunnsfag

I samfunnsfag holder elevene i Taf2 nå på med et gruppearbeid om politikk. I følge læreplanen skal elevene kunne identifisere grunnleggende forskjeller mellom de politiske partiene i Norge, og argumentere for ulike politiske ståsteder. De skal også kunne gjøre rede for styreformen og de viktigste politiske styringsorganene i Norge.

Jeg har delt elevene inn etter følgende tema:
Storting
Regjering
Fylkeskommune og kommune
Politiske parti
Organisasjoner

Elevene må selv komme frem til problemstillinger som er i tråd med læreplanmålene.

Prosjektet skal munne ut i både et skriftlig arbeid og en fremføring. Fremføringen blir vurdert etter følgende vurderingskriterier

Litt om det å skrive blogg

Taf 2- klassen min har nettopp begynt å skrive blogg. Mange var skeptiske i starten, men nå har alle blitt enige om at dette skal prøves, iallefall frem til vinterferien. Klassen skal selv få bestemme om dette er noe de vil fortsette med også etter vinterferien. Bloggskriving dekker læreplanmål både i norsk og engelsk. Antakelig velger elevene å blogge i samfunnsfag også.