The Bully Project

Mobbing er et tema som har fått mye fokus i media i det siste. I skolesammenheng er dette et tema som bør tas opp med jevne mellomrom. En måte å jobbe med dette temaet, er å se den gripende dokumentarfilmen Bully. Denne kan streames fra nettsiden dokobs.no. Man logger inn med Feide (samme passord som man bruker til It's Learning).

Jeg har nylig laget et undervisningsopplegg til denne filmen, som er knyttet til kompetansemål i samfunnsfag for vg1/vg2. Dette opplegget finner du HER.

Tenåringshjernen

I forrige uke var jeg vikar i sosialkunnskap. Sosialkunnskap er et fag jeg har undervist i tidligere, men som jeg ikke har hatt på timeplanen det siste året. Temaet for undervisningsøkten var "tenåringer". I den forbindelse tenkte jeg at jeg ville tipse andre sosialkunnskapslærere der ute om denne passende episoden av Schrødingers katt fra 2012; Tenåringshjernen-ombygging pågår!

Jeg opplevde det som veldig greit å kunne starte med å vise denne episoden. Økten startet en mandag kl. 7.40, og elevene var trøtte. De våknet heldigvis til liv nokså raskt, og vi fikk diskutert hvilke behov tenåringer har, både i forhold til Maslows behovspyramide, og annen teori elevene hadde gjennomgått fra før.

I programmet fikk elevene se eksempler på hasardiøse stunt som ligger på You Tube, og programmet viser forskere som ser på utviklingen av tenåringshjernen fra et evolusjonsperspektiv. Ny forskning forklarer den store kraften og mulighetene som finnes i hjernen til tenåringene. Og i programmet blir det hevdet at det kanskje er slik at tenåringene gjør akkurat det de skal ut fra naturens side...    :)

 

VURDERING MED SKJERMVIDEO

Her viser jeg hvordan jeg vurderer med skjermvideo. Jeg har tro på at kombinasjonen av det auditive og visuelle, fører til et økt læringsutbytte for elevene. Samtidig sparer jeg også tid på å vurdere på denne måten.

Nytt skoleår, nye oppgaver.

I år er dette mine oppgaver:

40% ePedagog, Hordaland Fylkeskommune.
10% Dokobs. Samarbeidsprosjekt Bergen Internasjonale Filmfestival og Hordaland fylkeskommune.
10% eKoordinator, Fusa vgs.
7% Tillitsvalgt Utdanningsforbundet Fusa vgs
Ca. 33% undervisning.

Dette blir en helt annen hverdag enn det jeg har vært vant med. Rart å skulle undervise så lite, men også veldig spennende å få bruke såpass mye tid på IKT.

RETTING MED SCREENCAST-O-MATIC

Nå er det ca. 3 måneder siden jeg lovde et blogginnlegg om erfaringen med å bruke Screencast-O-Matic til retting av norsktekster. Jeg har nå fått prøvd dette både på vg1-, vg2- og vg3-nivå. I utgangspunktet ønsket jeg å rette tekster muntlig fordi tilbakemeldingene på undervisningsevalueringen i høst viste at elevene foretrakk muntlige tilbakemeldinger framfor skriftlige. Jeg hadde også et håp om at denne løsningen kunne spare meg for tid. Etter å ha rettet noen besvarelser på denne måten, innser jeg at det også er andre fordeler ved å rette slik. Jeg er blant annet blitt flinkere til å påpeke det positive, rett og slett fordi jeg får tid til å utbrodere litt mer enn det jeg får tid til når jeg retter skriftlig. Elevene forteller også at det er lettere å forstå hva jeg egentlig mener. Når jeg retter skriftlig får elevene som regel bare korte kommentarer (Og/å-feil, kommafeil, feilstaving osv). Når jeg retter muntlig og filmer skjermen samtidig, kan jeg enkelt forandre elevenes tekst slik at feilskrevne ord blir rette, flytte på komma eller dele opp avsnitt. De kan med andre ord se på skjermene deres hva jeg kunne ønske at de hadde gjort annerledes. Tidligere har jeg rettet med retteprogrammet Markin. Elevene har da fått en klikkbar fil tilbake med linker til nettsider med selvrettende oppgaver. På den måten har de fått jobbe videre med egne feiltyper. Dette kan de ikke gjøre når tilbakemeldingen fra meg er en videofil. På en annen side er det ikke noe i veien for å legge ut disse pekerne i en mappe på It’s learning, og be elevene jobbe videre der.

Flere som vil prøve?

Dette gjør jeg trinn for trinn:

1.       Jeg åpner elevenes besvarelser direkte fra It’s learning.

2.       Jeg leser igjennom, og markerer noe av det jeg tenker at jeg må huske å kommentere.

3.       Jeg går til nettsiden Screencast-O-Matic.com, og klikker "Start Recording". Ingen nedlasting av program er nødvendig.

4.       Når jeg har klikket "Start Recording", går jeg tilbake til elevbesvarelsen.

5.       Jeg tilpasser området som skal filmes (Den stiplede firkanten)

6.       Jeg klikker på "recordknappen".

Når man filmer skjermen, bør man markere hvor man er i teksten ved hjelp av musepekeren. Elevene vil se denne som en gul sirkel. Det er derfor lett for elevene å se hvor man er i teksten. Man bør bruke headset med mikrofon for at lyden skal bli bra. Selv er jeg ikke så nøye på at enkelte pustelyder eller «tenkelyder» kommer med. Det viktigste er at elevene får en tilbakemelding de kan lære noe av.

Dokumentarfilm i undervisningen

Jeg er blitt intervjuet om dokumentarfilm i undervisningen. Dette svarte jeg:

Hvordan går du frem når du benytter dokumentarfilm i undervisningen?
Det å vise dokumentarfilm er ofte en ypperlig innfallsport til å diskutere viktige temaer i de ulike fagene. Som regel viser jeg dokumentarfilm etter å ha gitt en kort introduksjon til et nytt emne. Filmen vil gjerne engasjere, sjokkere eller provosere elevene i en slik grad at gode samtaler og diskusjoner oppstår. Jeg har tro på at dokumentarfilm kan øke læringsutbyttet for elevene, fordi opplevelsen av filmen vil være nokså lik for dem. Dermed vil det være lett for elevene å bidra med tanker og refleksjoner angående det de har sett.

Bruker du det som en erstatning eller supplement til vanlig tekstpensum?
Dokumentarfilm blir som oftest brukt som et supplement til tekstpensum.

Hvilke fordeler og mangler har dokumentarfilmer i forhold til tradisjonelle lærebøker?
Lærebøker er laget med utgangspunkt i læreplanene. Det er ikke dokumentarfilmene. Man kan godt vise dokumentarfilm for å belyse læreplanmål, men man vil ikke finne noen dokumentarfilm som dekker alle læreplanmålene i et fag. Det gjør jo læreboka. En fordel med dokumentarfilm er at elevene gjerne synes at det å se film er en bedre og morsommere arbeidsmetode, enn det å lese i en lærebok.

Er det noen fag du føler dokumentarfilmer er mer egnet til enn andre? Hvorfor/Hvorfor ikke?
Dokumentarfilm er godt egnet i begge mine undervisningsfag. I norskfaget er det et læremål som sier at elevene skal kunne vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og internett. Det å kunne noe om dokumentarfilm er rett og slett en del av faget. I samfunnsfag er dokumentarfilm svært godt egnet fordi mange filmer omhandler kultur, identitet, rettigheter og menneskeverd. I følge læreplanen i samfunnsfaget er faget sitt formål nettopp det «å medvirke til forståelse av og oppslutning om grunnleggende menneskeretter, demokratiske verdier og likestilling og til aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse.»

Nevn eksempler på tre dokumentartitler du har brukt, eller ønsker å bruke i undervisningen?
«Krigen du ikkje ser»
«Miss Representation»
«Reunion, ten years after the war»

Hvilke kvaliteter har disse filmene som gjør at du føler at de er egnet i undervisningen?
Internasjonale konflikter og krigføring er et tema i samfunnsfaget. "Krigen du ikkje ser" gir et bilde av medias rolle i krigføringen. Filmen er et godt utgangspunkt for å diskutere hvorvidt det også eksisterer en elektronisk slagmark. Elevene vet at de får informasjon av media, de antar også at den informasjonen de får er sann. Men gjenspeiler informasjonen de mottar virkeligheten, eller blir de bare presentert for en bit av virkeligheten? Dette er et tema elevene gjerne tar på alvor. Det er heller ikke å komme bort fra at en del scener i denne filmen påvirker elevene. De aller fleste vil bli mer engasjert av å se en slik film, enn av å lese om dette temaet i en lærebok.

Kjønnsroller er også en sentral del av samfunnsfaget. Elevene skal kunne diskutere hvorfor kjønnsrollene endrer seg over tid. "Miss Representation" viser hvordan kvinner i mange tilfeller fremstilles som objekter, og ikke individer med mot og meninger. Mange elever vil nok hevde at det er likestilling mellom menn og kvinner i den vestlige verden i dag. Denne filmen viser et annet bilde, for hvilke kvaliteter blir egentlig verdsatt hos kvinner? Er det de samme kvalitetene som verdsettes hos menn? Mange elever vil trolig bli provosert av denne filmen fordi den viser hvordan media er med på å bidra til en utvikling som hindrer likestilling. Kanskje blir de mer bevisste på medias rolle i forhold til kvinnefrigjøring og likestilling?

"Reunion, ten years after the war" handler om en gruppe unge studentene som rett før krigen på Balkan i 1999 møttes for å diskutere situasjonen og mulige løsninger på situasjonen i Kosovo. De rakk så vidt å bli kjent før NATO startet bombingen og medlemmene ble spredt i krigens kaos. 10 år senere møtes de igjen, og det blir klart for deltagerne at begge parter på mange måter har tapt. Filmen kan knyttes til flere læreplanmål i samfunnsfag. Elevene skal kunne gi eksempler på internasjonalt samarbeid. De skal kunne beskrive Norge som internasjonal aktør. De skal kjenne til eksempler på forskjellige typer konflikter i verden, og de skal kunne komme med forslag til å løse konflikter. Dette er en film som kan gi elevene innsikt i de forhåpninger og muligheter som var tilstede for studentgruppen i filmen for ti år siden, og hvordan de valgene som verdenssamfunnet gjorde konkret innfridde eller ødela disse. Det er samtidig en film om hvordan dialogarbeid, et av norsk UDs viktigste satsningsområder, fungerer i praksis. Denne filmen vil nok vekke engasjementet til elevene blant annet på grunn av fokuset på enkeltindividets historie. Problemsstillingene i 2009 er svært like problemsstillingene i 1999, men rollene er snudd.

Å vurdere elevtekster. Denne gang artikler.

Jeg bruker ofte Norsksidene når jeg skal repetere artikkelskriving med elevene. Her kan elevene lese om oppbygging, språk og kjennetegn for artikler. Det står også litt om kilder og sitat.

Artikkelsjangeren er kanskje den sjangeren som er viktigst å lære for elevene. Sjangeren dukker hyppig opp på eksamen. Jeg savner igrunn et nettsted der man kan finne gode eksempler på artikler som man kan lese sammen med elevene. Kom gjerne med tips!

Jeg pleier å gjennomgå vurderingskriterier for artikkel før elevene skal starte med artikkelskriving. Kom gjerne med tips og innspill til disse kriteriene. Jeg begynte på kriteriene for flere år siden, men har liksom aldri blitt helt fornøyd...

Retting av kartleggingsprøven i lesing

Oppgavene i kartleggingsprøven i lesing tar utgangspunkt i de ulike fagenes læreplaner etter 10. trinn. Utdanningsdirektoratet presiserer at prøven i lesing er knyttet til ulike fag, og ikke norskfaget spesielt. Hensikten med prøven er å avdekke hvilke elever som har manglende grunnleggende ferdigheter på tvers av fag, og som dermed står i fare for ikke å få utbytte av den ordinære opplæringen. Skolen skal selv bruke prøveresultatene til å iverksette nødvendige oppfølgingstiltak for elever som har behov for det. I følge Utdanningsdirektoratet må resultatene fra kartleggingsprøvene alltid vurderes og ses i sammenheng med annen informasjon som skolen har om elevene.

Etter at Utdanningsdirektoratet gjorde kartleggingsprøven i lesing obligatorisk for alle elever på Vg1, har det blitt diskutert hvem som bør gjennomføre og rette disse prøvene. På Fusa vgs var det skoleåret 2010-2011 norsklærerne som gjennomførte og rettet denne prøven. I år ønsker norsklærerne ved skolen at noen andre tar på seg denne oppgaven. Norsk er det faget i videregående opplæring som har flest vurderingssituasjoner i året da elevene skal ha to eller tre terminkarakterer i faget. Elever som går første året på et yrkesfaglig utdanningsprogram har kun to timer norsk i uken. Det er derfor stort tidspress i dette faget, og lærerne ønsker ikke at timer skal gå med til en kartleggingsprøve som ikke er knyttet til faget. Norsklærerne har behov for å gjennomføre en kartleggingsprøve knyttet til norskfaget, og ved Fusa vgs har lærerne god erfaring med den digitale kartleggingstesten, Kartleggeren. Denne måler også leseferdighet, men i tillegg gir den informasjon om blant annet elevenes ordforråd, leseforståelse og rettskrivingskunnskap. Norsklærerne på Fusa frykter at elevene blir umotiverte dersom de i tillegg til Kartleggeren også må gjennomføre prøven i lesing i en norsktime sammen med en norsklærer.

Randi Jåstad, som er leder i FAU norsk i Hordaland, skrev 15.09.10 et brev til Utdanningsdirektoratet angående den obligatoriske leseprøven. Marthe Akselsen, rådgiver i Utdanningsdirektoratet, presiserte i sitt svar at prøven ikke var en kartlegging av norskfaget, og at den kunne bli rettet av andre enn norsklæreren. Når Randi Jåstad har informert norsklærerne i fylket om dette, oppfattes dette som en oppfordring om at norsklærerne ikke skal ta på seg denne ekstra rettebyrden. Det kan nevnes at leseplikten i norsk, matematikk og engelsk er lik for lærere som underviser yrkesfagsklasser på vg1-nivå. Dette til tross for at norsklærerne må sette dobbelt så mange karakterer.

Til slutt kan det nevnes at når kartleggingsprøvene alltid skal vurderes og ses i sammenheng med annen informasjon som skolen har om elevene, så vil andre enn norsklærerne være mer egnet til dette arbeidet.

Elevstyrt undervisning.

Enkelte hevder at det er den kunnskapen man formidler til andre, som en selv også husker best. Neste uke er det elevene som skal overta undervisningsjobben i sosialkunnskap. Elevene er delt inn i grupper med ansvar for hvert sitt delområde. Gruppene må starte med en introduksjon til emnet der kompetansemål og lærestoff blir presentert. De skal her bruke powerpoint eller annet presentasjonsverktøy. Deretter skal lærestoffet utdypes gjennom opplysningsfilm, klassediskusjon eller annet. Gruppene må også finne arbeidsoppgaver som er knyttet til læremålene, og gjennomgå disse. Til slutt skal gruppene oppsummere og teste kunnskapen til medelevene. Dette kan de for eksempel gjøre ved å dele ut en liten test, eller ved å avslutte med en quiz.

Gruppene blir vurdert slik:

Vurderingskriterier. Elever som underviser.

Opplegget er diskutert med elevene på forhånd. De elevene som ikke ønsker å være undervisere, får prøve til kapittelet i stedet.

Den 13-årige skolen.

Frafall i den videregående skole har vært et hett tema denne høsten. Da statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Kristin Halvorsen markerte skolestart i august 2010 ble også den nye satsningen for å få flere til å fullføre videregående opplæring, ”Ny GIV”, lansert. Tidlig innsats, obligatoriske kartleggingsprøver og tettere oppfølging var noen av tiltakene som ble presentert i høst. I tillegg ytret Halvorsen et ønske om bedre samarbeid mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Målet skulle først og fremst være å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene.

Det å skulle samarbeide på tvers av ulike skoleslag, kan by på utfordringer. Det er ikke alltid forutsigbart hvilken skole en elev i 10.klasse vil velge når han eller hun skal begynne på videregående opplæring. Noen vil velge en skole i nærmiljøet, mens andre vil velge en skole lenger unna. Fusa Vidaregåande har valgt å inngå samarbeid med Fusa Ungdomsskule, Tysnes Skule og Samnanger Ungdomsskule. Dette samarbeidet har pågått i flere år. Skolene samarbeider på ulike områder - både i forhold til fag, satsningsområder og ledelse. Som norsklærer vet jeg ikke i hvilken grad skolene samarbeider i forhold til elever, men jeg antar at et slikt samarbeid eksisterer mellom rådgiverne. Selv er jeg involvert i samarbeidet som faggruppeleder i norsk. Det samarbeides også om engelsk- og matematikkfaget.

Faggruppen i norsk ble opprettet i 2008. Vi hadde som mål å lette elevenes overgang mellom ungdomsskole og videregående, og at den faglige progresjonen gjennom skoleslagene skulle bli bedre. I dette la vi også at det skulle være et mål å øke lærernes kompetanse om det andre skoleslaget. Denne kompetansen skulle bl.a. omfatte kunnskaper om læreplaner, organisering av undervisningen, undervisningsmetoder, evalueringsformer o.l. Dette samarbeidet har vært svært utbytterikt. Det har vært nyttig å få kjennskap til det som foregår på de ulike klassetrinnene. Det har også ført til endring av undervisningen. For eksempel har novelleanalyse blitt flyttet til et senere tidspunkt på Vg1. Elevene får starte med det de kjenner godt fra før. I samarbeidsmøtene har vi også utvekslet vurderingskriterier og diskutert hverdagsproblematikk. Retteprogrammet Markin, som er mye brukt i videregående, har blitt introdusert for lærerne i ungdomsskolene. Man kan anta at elevene lettere vil forstå tilbakemeldingen som blir gitt dersom den har samme form som tilbakemeldingen som ble gitt i ungdomsskolen.


Fusa Vidaregåande har hatt klasseledelse som et satsningsområde dette skoleåret. I den forbindelse har alle lærerne ved skolen deltatt på kurs om klasse- og læringsledelse. Kurset ble holdt av Per E. Garmannslund. På dette kurset deltok også lærere fra ungdomsskolene. Dersom videregående og ungdomsskolene praktiserer samme ordensregler og konsekvenser ved brudd på regelverket, vil dette føre til forutsigbarhet hos elevene.

Frafallsdebatten er komplisert. Det finnes nok ingen enkle løsninger for å løse denne problematikken i den videregående skolen. Ved Fusa Vidaregåande skule er det lite frafall. Om dette skyldes den tette kontakten med ungdomsskolene i nærområdet vites ikke. Men at samarbeidet er positivt, både for lærerne og for elevene, er sikkert.

Tanker om digitale medier i skolen

Før ferien ble jeg intervjuet av en journaliststudent. Intervjuet handlet om digitale medier i skolen. Jeg syntes jeg fikk interessante spørsmål, og lurer derfor på hvordan andre lærere ville svart.

Dette svarte jeg:

Bruker du digitale medier som en del av din norskundervisning? Hvorfor og på hvilken måte?

Jeg bruker digitale medier daglig i min undervisning. Internett blir brukt mest, men også mobiltelefoner, videokamera og annet blir brukt iblant. I norskfaget er digitale medier en del av læreplanen, dermed må elevene få kjennskap til hvordan digitalt materiale kan utformes, hvordan det kan forstås og analyseres som uttrykksform og samfunnsfenomen og hvordan det reguleres.

Tror du digitale medier kan stimulere til språklæring i skolen?
Ja, digitale medier bidrar til å utvide læringsarenaen. IKT tilfører dessuten læringsprosessen nyttige dimensjoner gjennom mulighet for møte med autentisk språk og bruk av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Når det gjelder norskfaget så kan man vel si at elever både leser og skriver mer nå enn før. Mye av dette foregår på nett. Blogging er blitt populært hos mange skoleelever, og flere lærere lar elevene bruke blogg i læringsarbeidet. Digitale medier gjør det også mulig for elever å samskrive. Når elevene samskriver, gir de også hverandre respons. Rask responstid øker innlæringen.

I hvilken grad mener du lærere bruker nettet til språklæring? Er det nok med tanke på den tiden vi lever i?
Å kunne bruke digitale verktøy er en del av de grunnleggende ferdighetene det skal jobbes med i alle fag i skolen. Dette gjelder altså ikke bare språkfagene. Når det gjelder språklæring tror jeg nok lærere bruker nettet i stor grad. Det finnes i dag mange gode nettressurser som lærere enkelt kan ta i bruk. Det er likevel fortsatt slik at nettilgangen blir stengt ved eksamen, og eksamensformen styrer også til dels undervisningen. Med tanke på den tiden vi lever i, er det nok mange som mener at dagens eksamensform er utdatert.

Hvilken påvirkning mener du digitale medier generelt har på barn og unges norskkunnskaper?
Generelt så tror jeg at barn og unge både leser og skriver mer i dag enn tidligere. I skolesammenheng opplever jeg digitale medier som svært positivt. Dersom elever skriver tekster som skal publiseres og bli til glede og nytte for andre, øker dette gjerne både innsatsnivået og motivasjonen. Jeg har veldig tro på å øke følelsen av relevans i norskfaget, det å bruke og formidle faglig innhold på en interessant/nyttig måte. Det finnes selvsagt argumenter for at digitale medier også kan ha negativ påvirkning på unges norskkunnskaper. Jeg velger å fokusere på de positive sidene. Digitale medier er kommet for å bli.

Oppstart

Da var sommerferien over, og timeplanene for skoleåret delt ut. Det blir en spennende oppstart. I år skal jeg stort sett undervise elever jeg ikke har undervist tidligere. Jeg skal heller ikke ha Vg3 i år, og slepper unna en del av eksamensforberedelsene i mai. Påbyggsklassen, som jeg er kontaktlærer for, skal jeg undervise i norsk på vg2-nivå. De får en annen lærer som tar seg av vg3-nivået. Dette byr på en del utfordringer, men det skal nok gå bra. Det er stor samarbeidsvilje blant norsklærerne på Fusa vgs.

I år gleder jeg meg dessuten til å undervise i sosialkunnskap. Dette er et fag jeg har undervisningskompetanse i, men som jeg ikke har undervist tidligere. Det blir kanskje feil å kalle dette et "avlastningsfag", men jeg må innrømme at det skal bli godt å ha 5 timer på timeplanen, som ikke er norsk. Jeg tenker da selvsagt på rettebyrden, ikke faget i seg selv...

Ellers har jeg fått et tillitsverv i år. Det kan bli spennende! Jeg er også blitt spurt om å holde Markinkurs i løpet av høsten. Det blir nok også kjekt!

Bilde: CC-lisensiert av MyEyeSees på Flickr

Én karakter i norsk

Jeg var på kurs på tirsdag, arrangert av FAU. Kurset handlet først og fremst om muntlig eksamen i norsk, men Lisbeth Norendal ved Fana Gymnas, fortalte også om et forsøk de har hatt, dette skoleåret, med én karakter i norsk på vg1 og vg2. Fana Gymnas oppfordrer flere skoler til å søke. De har opplevd prosjektet som svært positivt, og skal fortsette prosjektet også neste år.

Fana Gymnas har mange gode argumenter for å søke Utdanningsdirektoratet om å få gi én karakter i norsk på vg1 og vg2. De viser blant annet til at man i vg1 og vg2 har en time mindre i faget enn under R94. Samtidig har man nå en karakter mer å dokumentere, nemlig sidemål i Vg1. Dette har ført til at arbeidet i faget er blitt svært konsentrert om vurdering. Lærernes fokusering på å få nok karaktergrunnlag har gått ut over fordypning og konsentrasjon i mange av emnene i faget.

I søknaden til utdanningsdirektoratet påpeker også Fana Gymnas at kompetansemålene i norskfaget for de tre årene, tydelig sier at elevene skal kunne skrive like godt på begge målformer. Læreplanen nevner også en rekke muntlige aktiviteter elevene skal øves opp i. Dermed kan det hevdes at dette er garanti god nok for at elevene blir opplært i det faget krever, uten at de trenger en egen karakter for hver disiplin.

Forslaget om én karakter i norsk på vg1 og vg2 kan, i følge Fana Gymnas, heller ikke oppfattes som særlig kontroversielt, i og med at det kun er karakteren til våren i Vg3 som er sluttvurdering, dvs. standpunktkarakter i norsk.

Norsklæreres arbeidsmengde er ikke tatt med som et argument i søknaden til utdanningsdirektoratet. En slik endring kan likevel, med stor sannsynlighet, føre til at færre norsklærere slutter i jobben. Mange nye norsklærere peker på vurderingspresset i faget som svært belastende. Det er rett og slett vanskelig å gi god undervisning når store deler av arbeidsdagen går med til vurdering- og dokumentasjonsarbeid. Dersom man kan gi én karakter i norsk, vil man få mulighet til å dvele lenger ved ulike deler av faget, fordi man ikke hele tiden trenger å fokusere på at man må skaffe seg karaktergrunnlag i tre ”fag”. Undervisningen vil trolig også bli mer helhetlig dersom man ikke trenger å tenke på hvor man skal plassere for eksempel arbeid med sammensatte tekster. Dette er utfordrende i dag.

Jeg tror at én karakter i norsk vil komme både elever og lærere til gode. På kurset ble det diskutert hvorvidt redusert karakterantall også vil redusere norskfagets stilling. Personlig tror jeg ikke at elevenes motivasjon for norskfaget vil bli svekket ved at det gis færre karakterer. Tvert i mot, Fana Gymnas opplever at sidemålet har fått en ny status nå som eleven må ha god karakter i sidemålet for at norskkarakteren skal bli over middels.

Kanskje er dette veien å gå? Det er i alle fall verdt å prøve... :)

Forslag til leseliste for påbygg. Hva mangler?

Norrøne tekster i original:
Balder døyr, Dronning Ragnhilds draum

Norrøn litteratur:
Eldre Edda: Trymskviða
Yngre Edda: Hermod på Helferd

Europeisk Middelalder:
Beowulf (utdrag+film)

Folkedikting:
Eventyr: Prinsessa som ingen kunne målbinde
Segner: Jostedalsrypa
Folkeviser: Olav og Kari 

1500-1800-tallet:
Miguel de Cervantes Don Quijote (utdrag)
William Shakespeare Hamlet (utdrag)
Ludvig Holberg Jeppe på Bjerget, Om Ægteskabet (utdrag)
Dorothe Engelbretsdatter Aftensalme
Petter Dass HErre GUD Dit dyre Navn og Ære
Johan N.Bruun Norges skål 

1800- ca. 1890:
Mauritz Hansen Luren
Henrik Wergeland Piken på Anatomikammeret
Johan S. Welhaven Det tornede Træ
Bjørnstjerne Bjørnson Faderen
Aasmund O.Vinje Ved Rundane
Ivar Aasen Nordmannen (Mellom bakkar og berg), Om vort skriftsprog
Camilla Collett Amtmandens Døttre (utdrag)
Amalie Skram Karens jul
Henrik Ibsen Et dukkehjem (utdrag)

1890 – 2010
Sigbjørn Obstfelder Jeg ser
Knut Hamsun Fra det ubevisste sjeleliv
Sigrid Undset Kransen (utdrag)
Olaf Bull Metope
Marie Takvam Rose
Cora Sandel Kunsten å myrde
Arnulf Øverland Du må ikkje sove
Rudolf Nilsen Storby-natt
Rolf Jacobsen Byens metafysikk
Tarjei Vesaas Regn i Hiroshima
Gunvor Hofmo Fra en annen virkelighet
Olav H. Hauge Vêrhanen
Dag Solstad Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger
Einar Økland Mellom venner
Jon Fosse Nokon kjem til å komme (utdrag)
Kjell Askildsen Mennesker på kafé
Øyvind Berg Jeg det du ga dette vi etter en lang tequila natt
Frode Grytten Oktober
Gro Dahle Norge i fløtesaus
Thomas Hylland Eriksen Norskhet
Are Kalvø Gode ord

Oversatt samisk litteratur:
Solskjenken
Ailo Gaup Ruoktot

Utvalg danske og svenske tekster:
Edith Södergran Dagen svalnar
Stig Dagermann Att döda ett barn
Adam Oehlenschlæger Guldhornene
Hans Chr. Andersen Pigen med Svovlstikkerne

Vurderingskriterier for noveller

I går ble det diskutert vurderingskriterier for noveller, på twitter. Jeg hadde forsøkt å skrive ned noen kriterier tidligere som jeg ikke var fornøyd med. Jeg la dem ut her på bloggen, og fikk tips til forbedringer. Slik ser kriteriene ut nå. Jeg er fremdeles ikke helt fornøyd, men tror helt sikkert at elevene kan lære noe av dem. Takk til Henning og Marita for tips og gode råd! :)

Foto: CC-lisensiert av State library and archives of Florida på Flickr