Den nye lærerrollen. Hvordan overleve som lærer?

I går var det faglig pedagogisk dag ved Universitetet i Bergen. Programmet var bredt og spennende. Man kunne velge blant mer enn 70 ulike forelesninger tilknyttet universitetets fakulteter. Denne gangen bestemte jeg meg for å gå på forelesninger arrangert av det psykologiske fakultetet. Forelesningen, Den nye lærerrollen. Hvordan overleve som lærer, følte jeg at jeg MÅTTE gå på. Den skulle omhandle hva lærere kan gjøre for å overkomme utbrenthet og ta vare på gledene ved yrket. Det var flere av mine kolleger som også gjerne ville gå på den, og vi fant ut at det kunne være greit å være tidlig ute. Derfor stod vi på plass da auditoriet åpnet, 20 minutter før forelesningsstart. Det tok ikke lang tid før auditoriet var overfylt. Noen satt i trapp, andre på gulv. Det endte med at auditoriet måtte låses. Det var rett og slett ikke plass til flere. Likevel banket det på dørene. ”Kan vi ikke få komme inn? Vi og vil overleve!!!”

Jeg ble ikke overrasket over den enorme pågangen. Slik det er i dag føler jeg at det er stor ubalanse mellom krav og muligheter i læreryrket. Dette har jeg skrevet om flere ganger, bl.a. her og her. Mange ønsker nok tips om hvordan man kan flytte fokus fra stress og utbrenthet til gledene ved yrket.

Forelesningen ble holdt av førsteamanuensis Marit Ulvik, lektor Eva Walde Lund og lektor Inger Lise Sleire. Disse hadde noe ulik innfallsvinkel. Walde Lund har jobbet som lærer i tre år, mens Sleire har holdt på i 30 år. Begge poengterte at de hadde hovedfokus på eleven. Sleire mener at det å få god kontakt med elevene er med på å gi energi. Hun prioriterer gjerne å gå litt tidlig til timene, og bli igjen litt etter at timen er slutt. Dette mener hun skaper kontakt, som igjen gir henne energi, og lyst til å gjøre sitt beste. Hun la også vekt på hvor viktig det er å kunne styre tankene, slik at man fokuserer på gleder mer enn på frustrasjoner. Walde Lund sammenlignet læreryrket med en seilas. Det kan både være stormfullt og stille, likevel går det alltid fremover. Walde Lund understreket at man må huske på at både ledelse, fylkeskommune og utdanningsdirektorat vil det samme; nemlig at elevene skal lære. Og at vi derfor jobber sammen mot samme mål.

Forelesningen ga ikke så mange svar på dagens utfordringer, men den ga et svar på hvorfor læreryrket er så utsatt. Ulvik påpekte at det er noe annet å begynne i læreryrket i dag, enn for 20 år siden. Lærere i dag har flere arbeidsoppgaver, mindre innflytelse, mindre tid til planlegging, flere krav ”ovenfra”, mer helhetlig ansvar og liten tid til å roe ned/hente seg inn igjen i løpet av dagen. Hun viste til undersøkelser som viser at 1/3 av lærerne ville valgt et annet yrke om de kunne velge om igjen. Læreryrket er også det yrket der flest blir utbrent (ifølge den svenske forskeren Göran Brante).

Mange av de faktorene som fører til utbrenthet er karakteristiske for læreryrket. Ulvik nevnte her flere punkt, bl.a:

• Avbrudd
• Koordinering med andre
• Man kan føle seg invadert
• Lite forutsigbart
• Store krav og lite styring
• Lite synlig resultat
• Stor arbeidsbyrde
• Konflikter
• Manglende støtte
• Manglende innflytelse
• Det å bruke metoder og å arbeide mot mål man ikke tror på
• Detaljstyring og kontroll
• Det at arbeidet blir lite verdsatt

For lærere settes det også krav til dokumentasjon og utviklingsarbeid i et tempo der det ikke blir tid til etterarbeid.

Dessverre gir ikke disse punktene tydelig svar på hvilke endringer som bør komme i læreryrket i fremtiden. Jeg tror først og fremst at nedsatt leseplikt og mindre dokumentasjonskrav er en løsning. Balansen mellom krav og ressurser MÅ bli bedre. Først da tror jeg at lærerne kan klare å virkelig fokusere på de mulighetene og gledene som finnes i yrket. Det er tankevekkende at 1 av 3 av lærere ville valgt et annet yrke, når bare 4% oppgir at de mistrives.

Opplegg i samfunnsfag; Gjenvinning for klima

I følge læreplanen skal opplæringen i samfunnsfag sette søkelyset på naturlige og menneskeskapte forhold på jorden. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte sammenhenger mellom produksjon og forbruk. Elevene skal også vurdere konsekvenser som ressursbruk og livsutfoldelse har på miljøet og på en bærekraftig utvikling. Undervisningsopplegget, Gjenvinning for klima, kan knyttes til følgende kompetansemål:

Etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• forklare begrepet globalisering og vurdere ulike konsekvenser av globalisering
• gi eksempler på internasjonalt samarbeid og beskrive Norge som internasjonal aktør
• diskutere sammenhengen mellom økonomisk vekst, miljø og bærekraftig utvikling

Vær og klima er viktige temaer som opptar de fleste. Vil global oppvarming ha betydning for oss? Blir det varmere - eller kanskje kaldere? Kan klimaendringene føre til mer nedbør? Hva kan man gjøre - og hva bør man gjøre - for å motvirke en negativ klimautvikling?

Ettersom dagens unge er morgendagens beslutningstakere er deres syn på klimautfordringen avgjørende for en bærekraftig framtid. Målet med dette undervisningsopplegget er derfor å vekke tanker om hvordan man bør håndtere klimaspørsmålet for en bærekraftig framtid.

Opplegget er laget på oppdrag fra LOOP, og du finner opplegget her. :)

Opplegg i norsk om miljø, gjenvinning og kretsløp

LOOP er en stiftelse som har som hovedoppgave å være pådriver og koordinator for kommunikasjonen om kildesortering og gjenvinning i Norge. På oppdrag fra dem har jeg forsøkt å lage et undervisningsopplegg som skal legge til rette for at elevene skal få informasjon og forståelse for at samfunnet sparer ressurser på å gjenvinne emballasje fra mat- og drikkevarer. Opplegget kan knyttes til kompetansemål i flere ulike fag, blant annet norsk, samfunnsfag, naturfag med flere. Det er også egnet for tverrfaglige prosjekter.

I norskfaget kan undervisningsopplegget knyttes til følgende kompetansemål:

Elevene skal

• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon
• bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv
• mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv
• skrive tekster i ulike kreative sjangere
• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster
• hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid

(Vg1 studiespesialiserende program og Vg1/Vg2 yrkesfaglige program).

Undervisningsopplegget inneholder en ti minutters opplysningsfilm med utfyllende tekster og oppgaver på web. Opplegget har fokus på miljø, gjenvinning og kretsløp. Filmen viser hvordan ulike avfallstyper kan brukes som råvare i produksjonen av nye varer. På den måten holdes "ressursene" i et kretsløp, og behovet for å hente ut nye naturressurser blir redusert. Filmen kan være med på å danne en bevissthet i forhold til miljøspørsmål, og det er ønskelig at dette skal bidra til en viktig felles innsats for et bedre miljø.

Opplegget finner du her.

WT-festivalen i Os

Akkurat nå pågår den 11. internasjonale filmfestivalen i Os. Årets bidrag kommer fra 22 ulike land, og alle filmer har fri entré. WT-festivalen har også et frokosttilbud. Mellom kl. 7 og 10 kan man få gratis frokost, kaffe og juice, og man kan nyte maten til utvalgte kortfilmer.

I dag var påbyggsklassen på en slik frokostvisning. De fikk se kortfilmer fra Frankrike, Spania, Sverige, England, Ungarn og Norge. Elevene skulle selvsagt nyte filmopplevelsen, men de fikk også utdelt et ark der de skulle fylle inn stikkord om tema, personer, miljø og filmatiske virkemiddel. Dette skulle de gjøre til to eller tre av kortfilmene.

Kortfilmene som ble vist var godt egnet til denne oppgaven. Ofte tenker man at filmer som blir vist på slike festivaler er smale og vanskelige å forstå. Jeg synes at de filmene som ble vist i dag, var godt tilpasset påbyggsklassen som publikumsgruppe. Programmet var både bredt og tilgjengelig, og det fenget både lærere og elever. All honnør til filmfestivalkomiteen for det gode utvalget av filmer!

Det blir interessant å treffe påbyggsklassen igjen. Jeg gleder meg spesielt til å høre hvordan elevene har tolket filmen, EN EL APARTEMENTO, regissert av Mario San Emeterio. Denne filmen handler om et ungt par som er på utkikk etter leilighet. Når den kvinnelige megleren dukker opp, forandrer noe seg. Det kan virke som om megleren og den unge mannen kjenner hverandre, og at de skjuler noe for den unge kvinnen. Filmen har en åpen slutt. Den unge mannen slipper en due ut av et vindu. Men hva er det egentlig som har skjedd i det trange rommet innerst i leiligheten? Jeg tipper at elevene har svært ulike svar på dette...


Er du lærer i Bergensområdet? Ta gjerne turen til WT-festivalen neste år!

Årsrammen for undervisning i norsk. Et mysterium?

Det er ikke lett å kli klok på arbeidstidsavtalen. Der jeg jobber er det både små og store klasser. Grensen mellom det som kalles liten- og det som kalles stor gruppe, er på 16 elever. På yrkesfag er det slik at om klassen er på mindre enn 16 elever, så økes årsrammen med 70 timer. Man får altså mindre betalt for disse gruppene. Dette gjelder i fagene; norsk, engelsk og matematikk. Disse fagene har i utgangspunktet en årsramme på 700 timer.

Foreløpig er avtalen logisk. Det er mindre krevende å ha 12 elever i en klasse, enn det er å ha 28. Jeg reagerer riktignok litt på at årsrammen er lik i de tre fagene. Elever som går yrkesfaglige studieretninger skal ha to karakterer i norsk; én muntlig og én skriftlig. I matematikk og engelsk settes det bare én karakter.

Hvordan er da årsrammen for studiespesialiserende? Elever som går studiespesialiserende program skal ha tre karakterer i norsk; én i sidemål, én i hovedmål og én i muntlig. Heldigvis er det slik at årsrammen her er lavere enn det den er for yrkesfag. Norsk Vg2 Studieforberedende og Norsk Vg3 Studieforberedende har en årsramme på 622 timer. Dette er uavhengig av gruppestørrelse.

Nå begynner det hele å bli litt komplisert. I år har jeg en Påbyggsklasse som for øyeblikket er 16 elever. Én av dem kan komme til å takke ja til en lærlingplass i stedet. I utgangspunktet burde ikke dette bety noe. Norsk Påbygg = Norsk Vg2+Norsk Vg3. Timeantallet og kompetansemålene for Påbygg er altså akkurat de samme som for Vg2- og Vg3 Studieforberedende. Man kan derfor anta at årsrammen for Påbygg ikke skal utvides selv om elevtallet er under 16. Eller kan man det?

Ifølge informasjonen man finner på Lektorlagets nettsider kan man det. Også informasjonen hos Riksmeklingsmannen viser at det ikke gjøres noe skille mellom Vg2/Vg3 og Påbygg. I Håndbok i Kommunalt Avtaleverk som kan ses på Utdanningsforbundet sine nettsider derimot, gjøres det et skille mellom Norsk Yrkesfag/Påbygg, Norsk Idrett og Norsk MDD på den ene siden, og Norsk Studiespesialiserende Vg2- og Vg3 på den andre siden. Og her savner jeg all form for logikk! Er ikke Norsk Idrett Vg3 akkurat det samme som Norsk Studiespesialiserende Vg3!? Er det noe som tilsier at arbeidsmengden for en lærer som har en idrettsklasse i norsk burde være mindre enn for en som har en helt vanlig studiespesialiserende klasse i norsk!? Når læreplan, kompetansemål og timeantall er det samme, så må vel det bety at arbeidsmengden er den samme også!?

Jeg er forvirret, og jeg er spent på hva som skjer. Dersom årsrammen blir utvidet, vil stillingsprosenten min gå ned med ca. 7%. Det at én elev velger å slutte kan derfor få ganske store konsekvenser. For min del vil det nok bety at jeg må undervise en klasse til… Logisk!?

Foto: CC-lisensiert av Jenlight på Flickr

Byvandring

Det er så kjekt når alt ordner seg. I går ble det bestemt at Påbygg likevel skal få være en egen klasse i norsk. Det betyr at de ikke lenger må få sin undervisning sammen med Vg2 Studieforberedende. Dette er bra både for Påbygg, og for Vg2. Og det er selvsagt veldig bra for meg.

Neste uke har jeg planlagt byvandring med påbyggselevene. Vi går denne ruten, og elevene får hvert sitt stoppested. Noen av stoppestedene er knyttet til litteratur, mens andre er mer knyttet til historie eller arkitektur.

Den siste tiden har klassen jobbet med retorikk, så jeg har store forventninger til fremføringene. Vi er blitt enige om at fremføringene skal vurderes ved hjelp av Leif Harboe sitt vurderingsskjema.

Elevene skal også levere inn et skriftlig arbeid knyttet til byvandringen. Dette arbeidet blir vurdert slik.

.

Jada, jeg er også en teknologioptimistisk pedagogisk sinke!

Synes norsk lektorlag burde skamme seg. Dagens ”gullkorn” viser at organisasjonen har liten innsikt i hvordan digitale verktøy brukes daglig for å variere og tilpasse undervisning. Er det noen tvil om at pc’en er kommet for å bli? Er det ikke snart på tide å heller starte en debatt om eksamensordningen???

Ikke nok med at jeg ikke makter å gjøre jobben min på en god måte innenfor rammen av et årsverk, jeg er en pedagogisk sinke også. Det er jeg fordi jeg forsøker å ta utgangspunkt i læreplanen når jeg planlegger undervisning. Leit, jeg burde kanskje slutte med det?

Jeg la forresten merke til en artikkel på NLL sine nettsider; ”Nye lektorer slutter i jobben”. Her står det at halvparten av alle nyutdannede lærere forlater den videregående skolen innen 5 år. Ifølge Gro Elisabeth Paulsen gjelder dette særlig lektorene som underviser i de store, skriftlige fagene. Vel, vel…

Bildet er hentet fra Leif sin blogg

Mitt tidsregnestykke skoleåret 09/10

NORMALÅRSVERK= 1687,5 timer

Planleggingsdager	37,5t
Undervisning (á 60min)	476,0t
Stilretting m/fremovermelding (o,5t/pr. stk.)	345,0t
Timeplanfestet samarbeidstid	80,0t
Møter oppsatt pr. dags dato (dette vil øke)	37,0t
Prøveretting m/fremovermelding (0,5t/pr.stk.)	196,0t
Midtveisvurdering/elevsamtale	98,0t
Forarbeid undervisning (1t/pr. undervisningstime)	476,0t
Elevkontakt epost (15min pr. elev pr. termin)	24,0t
Elevkontakt/friminutt/kopieringstid/bytte rom	177,0t
Fraværsføring Skolearena (1t pr. uke)	38,0t

Sum +297,0t.
Mitt årsverk blir dermed på 1984,5timer.

Klasse	Elev- tall	Antall norsk- stiler pr. år totalt	Antall prøver pr. år totalt	Antall frem- føringer pr. år totalt	Antall vurderings- situasjoner pr. år totalt
Norsk Påbygg vg2-nivå + StVg2	27	324	108	54	486
Norsk Påbygg vg3-nivå	16	192	64	32	288
Norsk Vg1 Tip B	14	84	56	28	168
Norsk Vg1 RM+NA	15	90	60	30	180
Samf. Vg2 HS+RM+ NA+ Tip	26	0	104	52	156
Sum	98	690	392	196	1278

Så var vi i gang igjen!

Det er alltid spennende med oppstart av et nytt skoleår. Jeg var svært nysgjerrig på hvilke klasser jeg skulle få, og hvordan timeplanen ville se ut. For min del ble det en positiv overraskelse. I år får jeg nemlig ha flere klasser med samme læreplan. Det lover bra når det gjelder tiden som går med til planlegging. Jeg fikk også kontaktlæreransvar for påbyggsklassen, en fin gjeng som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med.

Nytt fra i år vil være et forsøk på å periodisere norsk sidemål og norsk hovedmål. Dersom elevene er enige, vil jeg gjerne at de jobber med sidemål frem til januar, og at de deretter jobber med hovedmål frem mot eksamen. Det er ikke uvanlig at elevene i Fusa blander bokmål og nynorsk når de skriver. Jeg tror derfor at dette kan være en gunstig arbeidsmåte, både for dem som har bokmål, og for dem som har nynorsk, som hovedmål.

Ellers er jeg nå i starten opptatt av å lage gode planer og avtaler med elevene. Jeg er spent på hva elevene selv foreslår når det gjelder frister, og ikke minst konsekvenser av å ikke holde fristene. Et klart svar fra Utdanningsdirektoratet på dette er det jo ikke lett å få (Se Marita Aksnes’ blogginnlegg)

Foto: CC-Lisensiert av PhOtOnQuAnTiQuE på Flickr

Vurderingsforskriften

Bård Vegar Solhjell skriver på bloggen sin, 25. Juni, at han ønsker tilbakemelding på den nye vurderingsforskriften som nå er ute på høring. Jeg var blant dem som reagerte på det forrige fremlegget. Fremlegget var, etter min mening, ikke tydelig nok på at eleven også har plikt til å sørge for at læreren får et grunnlag for å vurdere hans eller hennes kompetanse.

Det nye fremlegget poengterer at eleven må delta aktivt, noe som jeg tolker dit hen at eleven (på en eller annen måte) må vise at han eller hun har oppnådd kompetanse i faget.

Læraren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har etter § 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Eleven skal delta aktivt i opplæringa slik at læraren får grunnlag for å vurdere eleven sin kompetanse i faget. Stort fråvær eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar.

I utgangspunktet er jeg positiv til det nye fremlegget, men jeg synes at formuleringen ”så langt råd er” kunne vært presisert. Det er ikke sannsynlig at lærere og elever har en felles forståelse for hvor langt en lærer skal strekke seg for å skaffe tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kompetansen til en elev. Er det nok å ha satt opp noen vurderingsdatoer på en plan?

Man kan også spørre seg hva som menes med ”fråvær eller andre særlege grunnar”? Som jeg skrev i et blogginnlegg tidligere i vår, så står det i læreplanverket for kunnskapsløftet, prinsipper for opplæringen at:

For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger.

Hvordan kan lærerne være med å legge til rette for at elevene får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering dersom det ikke er et krav om at elevene møter opp på skolen? Og hvordan kan elevene lære seg å ta ansvaret for egne handlinger dersom manglende innleveringer og fravær på prøver viser seg å egentlig ikke få konsekvenser?

Dette med fravær er kanskje en debatt for seg selv. For hva er det elevene møter når de går ut fra videregående skole? Jo, de som begynner i jobb får utdelt et visst antall egenmeldingsdager. Når disse er oppbrukt er det sykemelding som gjelder. Dessuten er det forventet at arbeidsgiver får beskjed dersom arbeidstaker blir borte fra jobb. De som velger studier vil trolig måtte delta på et visst antall obligatoriske forelesninger (selv om dette kan variere fra studie til studie). Dersom fraværsprosenten blir for høy, vil ikke faget bli bestått. Innleveringsfrister vil ikke kunne utsettes, og heller ikke eksamensdatoer.


Men tilbake til eget klasserom. Dersom jeg har elever som velger å bli hjemme når det er prøver, og som ikke leverer tekster fordi de var på fotballtrening dagen før innleveringsfristen. Gjør jeg dem da en tjeneste hvis jeg sier at de kan få en ukes utsettelse? Er det min plikt? For det kan jo hende at det er akkurat det jeg må gjøre for å skaffe meg tilstrekkelig vurderingsgrunnlag…

Lyst å være sensor i norsk skriftlig?

Det har vært stille her på bloggen min i det siste, og det er rett og slett fordi jeg har vært opptatt med å sensurere norskeksamen for årets avgangselever på studiespesialiserende. I mitt PAS-system ligger det nå rundt 200 slike besvarelser. Det er i overkant mye, synes jeg, og jeg kan forstå at det ofte er vanskelig å skaffe nok sensorer til eksamen i norsk. Jeg vet at jeg har vært inne på dette mange ganger nå, men det er ikke det samme å gi vurdering i norsk, som det er å gi vurdering i andre fag.

Dette er det jeg må ta stilling til når jeg vurderer årets besvarelser:
• I hvor stor grad gir eksamensbesvarelsen uttrykk for relevans og bredde? Svarer eleven på alle delene av oppgaven?
• I hvor stor grad har besvarelsen en tematisk sammenheng?
• På hvilket nivå er strukturen i besvarelsen? Har den en tydelig innledning, hoveddel og avslutning?
• På hvilket nivå er ordforrådet og rettskrivingen?
• I hvilken grad behersker eleven formveket i språket?
• I hvor stor grad lykkes eleven med tekstbindingen? Er det god flyt i språket? Kjenner eleven til tegnsettingsreglene?
• I hvor stor grad viser eleven kjennskap til den sjangeren han eller hun skriver i?
• I hvor stor grad klarer eleven å benytte seg av de mulighetene sjangeren gir? Mestrer eleven ulike virkemidler og argumentasjonsmåter? I hvor stor grad viser eleven at han eller hun kan gjøre greie for hovedsyn, virkemidler og argumentasjon i andres tekster? I hvilken grad viser eleven evne til teksttolking?
• Hva viser eleven av refleksjon, selvstendighet og originalitet?
• I hvilken grad lar eleven faglige kunnskaper komme til uttrykk? Viser eleven oversikt og forståelse?
• I hvilken grad viser eleven at han eller hun kan oppgi kilder og gjengi sitat?

Alle disse spørsmålene skal jeg kunne svare på ved hjelp av karakterskalaen på 1-6, og jeg skal da komme frem til et karakterforslag. Forhåpentligvis vil medsensor komme frem til samme karakter som meg.

Selv om det er mye jobb å være sensor, så er det også svært lærerikt. Man får diskutert vurderingspraksis med andre lærere, og det er også greit å få en bekreftelse på at man ikke er helt på bærtur mtp de karakterene man setter på egne elever. Neste år håper jeg at flere vil takke ja til å være sensor. Da blir det kanskje færre besvarelser på hver, og dermed mindre tidkrevende. Noen som føler seg kallet?

Siste time fredag

Siste time fredag er ikke den enkleste tiden å undervise på. Dette året har jeg hatt påbygg og vg3 de tre siste timene hver fredag. Stemningen i klassen har pleid å være god, men elevenes konsentrasjon har det vært så som så med. "Kan vi ikke ta helg nå?" spør de, gjerne allerede ti på to. Etterhvert ble jeg lei av spørsmålet og innførte noe jeg kalte "ukens kåseri". Hver fredag klokken 14.05 har jeg satt på et kåseri, som regel hentet fra norgesglasset, og som oftest relatert til det temaet vi har jobbet med. Dette har vært en fin avslutning på uken.

I går var det ikke hvilken som helst fredag. Da var de fleste i klassen ivrige etter å komme seg til Kongeparken (de som ikke allerede hadde reist da).
Siste time ble en utfordring. Det endte med et virkemiddelspill. Memory for viderekomne kan det kanskje kalles. Elevene trakk navn på et språklig virkemiddel og virkemiddelet i bruk. For å få kortene måtte også elevene kunne forklare eller definere virkemiddelet. (Eksempel: Personifikasjon-Ulykken venter rundt neste sving- Det at noe abstrakt får menneskelige egenskaper.)



Elevene syntes slettes ikke at Memory var for barnslig. Et par av elevene satt under bordet, og fikk dermed tatt en russeknute samtidig som de lærte noe. Ikke verst. Når det gjelder russen, så synes jeg det må sies at de heller ikke er en homogen gruppe. Noen av mine elever skulle ikke til Kongeparken, de skulle bruke helgen til skolearbeid...

Bildene er publisert med elevenes samtykke

Solhjells digitale spørretime

Bård Vegar Solhjell har i dag gjennomført en digital spørretime. Mellom kl. 13 og 14, kunne alle og enhver stille spørsmål til kunnskapsministeren. Det ble mange spørsmål om skolepolitikk, og en hel del tok opp utfordringer i forhold til norskfaget i vgs.

Slik svarer han norsklærerne:

Eg får mange spørsmål om norskfaget i vidaregåande skule, og har etterkvart skjøna at vi har ei særleg utfordring her. Mange tek opp at presset i faget er særleg stort, andre eksamensordninga og dei tre karakterane. Eg ha ikkje planar om å gjere eit større arbeid på det i vår eller før valet, men ser at det kan vere behov for å sjå nærare på norsk i vdg. Mange bloggarar har teke dette opp mellom anna.

(Sitatet er hentet her)

Solhjell viser at han har oversikt. Han følger med, og han er tydelig på at veien mellom oss lærere og politikere ikke trenger å være så lang. Jeg synes det er et flott tiltak fra kunnskapsministeren å bruke CoverItLive på egen blogg. Det at norsklærere har større arbeidsbyrde enn andre lærere tror jeg det er stor enighet om, både blant norsklærere og andre. Det er likevel få norsklærere som blir hørt. Årsaken til det tror jeg er mangel på tid til å protestere. Jeg håper derfor at kunnskapsministeren mener alvor med å se på faget, både med tanke på arbeidspress, eksamensordning og antall karakterer. Det er mange som mener at dette henger sammen. Det er kanskje ikke så vanskelig å finne en løsning?

Norsklærere og arbeidsbelastning. Igjen!

I uke 13 og 14 ble jeg bedt om å registrere arbeidsmengden min, og hvor mye tid jeg brukte på ulike arbeidsoppgaver. Det var leder for Utdanningsforbundet på vår skole som spurte, og resultatet skulle videresendes til Region Sør. Jeg visste på forhånd at timeantallet ville bli høyt. Og det ble det også, 145 timer på to uker!

Nå har jeg vel ikke for vane å jobbe 72-73 timer pr uke, selv om det nok hender oftere enn jeg vil innrømme. I år ønsket jeg å ha en ordentlig påskeferie, uten å måtte rette verken stiler eller prøver. Derfor ville jeg få unnagjort så mye som mulig før påske. Jeg rakk ikke å få unnagjort alt, men jeg fikk gjort nok til at jeg kunne reise på påskeferie uten å ta med meg noe særlig arbeid. Det er jeg jammen glad for, påskeferien gjorde godt.

Når man registrerer alt arbeid man gjør i løpet av to uker, blir man ganske bevisst på det man gjør som man ikke tror at man bruker noe særlig tid på. Jeg brukte for eksempel en del tid på å leite etter diverse permer, kopiere, sende varsel osv. Men det jeg brukte aller mest tid på var selvsagt vurdering og etterarbeid. Det er ikke noe nytt at norsklærere bruker mye tid på dette.
I går skrev Ingunn følgende på bloggen sin: ”Vi MÅ få en endring, ellers er det ingen grunn til å anbefale mennesker man liker å velge seg dette yrket”. Jeg har også skrevet om dette tidligere. Lærere er ikke en homogen gruppe. Arbeidsbelastningen er urettferdig fordelt i forhold til ulike undervisningsfag. Hvor ofte ser man idrettslærere ta med seg rettearbeid hjem etter endt arbeidsdag?

Faktisk har jeg søkt årsstudium i idrett til høsten. Ikke noe jeg i grunnen har tenkt å gjennomføre, men jeg måtte leke litt med tanken. Egentlig sier vel dette noe om hvor glad jeg er i å undervise…



Foto: CC-lisensiert av Kapungo på Flickr

Påbygg og Vg3 har jobbet med retorikk

De siste ukene har påbygg og vg3 jobbet med retorikk, og de skal nå i gang med skjønnlitterært program. Jeg fant et godt undervisningsopplegg om retorikk på Panorama sine nettsider. Etter en innføring av stoffet i læreboken (vi bruker Tema 3), viste jeg Obama-talen fra 5.februar 2008:


Etter å ha vist klippet, hadde vi en klassediskusjon om hvorvidt dette var en god tale eller ikke. Elevene ble her oppfordret til å bruke faguttrykk og begrep fra retorikken, og disse ble litt etter litt en naturlig del av diskusjonen.

Etter å ha diskutert en stund, fikk elevene utdelt teksten ”Hvorfor er han så god” av Halvor Nordhaug. Denne teksten inneholder bl.a. en norsk oversettelse av talen med kommentar. Elevene skulle nå studere talen og kommentaren, og deretter vurdere hvilke av de fem fasene de syntes Obama var god på.

Vanskelighetsgraden på dette opplegget synes jeg var godt tilpasset mine elever. (Jeg forsøkte meg også på at elevene skulle analysere en tale av Bjørnstjerne Bjørnson, noe som ikke fungerte særlig bra). Undervisningsøkten ble avsluttet med denne musikkvideoen basert på Obamas tale: