lørdag 9. mai 2009

Siste time fredag

Siste time fredag er ikke den enkleste tiden å undervise på. Dette året har jeg hatt påbygg og vg3 de tre siste timene hver fredag. Stemningen i klassen har pleid å være god, men elevenes konsentrasjon har det vært så som så med. "Kan vi ikke ta helg nå?" spør de, gjerne allerede ti på to. Etterhvert ble jeg lei av spørsmålet og innførte noe jeg kalte "ukens kåseri". Hver fredag klokken 14.05 har jeg satt på et kåseri, som regel hentet fra norgesglasset, og som oftest relatert til det temaet vi har jobbet med. Dette har vært en fin avslutning på uken.

I går var det ikke hvilken som helst fredag. Da var de fleste i klassen ivrige etter å komme seg til Kongeparken (de som ikke allerede hadde reist da).
Siste time ble en utfordring. Det endte med et virkemiddelspill. Memory for viderekomne kan det kanskje kalles. Elevene trakk navn på et språklig virkemiddel og virkemiddelet i bruk. For å få kortene måtte også elevene kunne forklare eller definere virkemiddelet. (Eksempel: Personifikasjon-Ulykken venter rundt neste sving- Det at noe abstrakt får menneskelige egenskaper.)



Elevene syntes slettes ikke at Memory var for barnslig. Et par av elevene satt under bordet, og fikk dermed tatt en russeknute samtidig som de lærte noe. Ikke verst. Når det gjelder russen, så synes jeg det må sies at de heller ikke er en homogen gruppe. Noen av mine elever skulle ikke til Kongeparken, de skulle bruke helgen til skolearbeid...

Bildene er publisert med elevenes samtykke

onsdag 6. mai 2009

Solhjells digitale spørretime

Bård Vegar Solhjell har i dag gjennomført en digital spørretime. Mellom kl. 13 og 14, kunne alle og enhver stille spørsmål til kunnskapsministeren. Det ble mange spørsmål om skolepolitikk, og en hel del tok opp utfordringer i forhold til norskfaget i vgs.

Slik svarer han norsklærerne:

Eg får mange spørsmål om norskfaget i vidaregåande skule, og har etterkvart skjøna at vi har ei særleg utfordring her. Mange tek opp at presset i faget er særleg stort, andre eksamensordninga og dei tre karakterane. Eg ha ikkje planar om å gjere eit større arbeid på det i vår eller før valet, men ser at det kan vere behov for å sjå nærare på norsk i vdg. Mange bloggarar har teke dette opp mellom anna.

(Sitatet er hentet her)


Solhjell viser at han har oversikt. Han følger med, og han er tydelig på at veien mellom oss lærere og politikere ikke trenger å være så lang. Jeg synes det er et flott tiltak fra kunnskapsministeren å bruke CoverItLive på egen blogg. Det at norsklærere har større arbeidsbyrde enn andre lærere tror jeg det er stor enighet om, både blant norsklærere og andre. Det er likevel få norsklærere som blir hørt. Årsaken til det tror jeg er mangel på tid til å protestere. Jeg håper derfor at kunnskapsministeren mener alvor med å se på faget, både med tanke på arbeidspress, eksamensordning og antall karakterer. Det er mange som mener at dette henger sammen. Det er kanskje ikke så vanskelig å finne en løsning?

onsdag 22. april 2009

Norsklærere og arbeidsbelastning. Igjen!

I uke 13 og 14 ble jeg bedt om å registrere arbeidsmengden min, og hvor mye tid jeg brukte på ulike arbeidsoppgaver. Det var leder for Utdanningsforbundet på vår skole som spurte, og resultatet skulle videresendes til Region Sør. Jeg visste på forhånd at timeantallet ville bli høyt. Og det ble det også, 145 timer på to uker!

Nå har jeg vel ikke for vane å jobbe 72-73 timer pr uke, selv om det nok hender oftere enn jeg vil innrømme. I år ønsket jeg å ha en ordentlig påskeferie, uten å måtte rette verken stiler eller prøver. Derfor ville jeg få unnagjort så mye som mulig før påske. Jeg rakk ikke å få unnagjort alt, men jeg fikk gjort nok til at jeg kunne reise på påskeferie uten å ta med meg noe særlig arbeid. Det er jeg jammen glad for, påskeferien gjorde godt.

Når man registrerer alt arbeid man gjør i løpet av to uker, blir man ganske bevisst på det man gjør som man ikke tror at man bruker noe særlig tid på. Jeg brukte for eksempel en del tid på å leite etter diverse permer, kopiere, sende varsel osv. Men det jeg brukte aller mest tid på var selvsagt vurdering og etterarbeid. Det er ikke noe nytt at norsklærere bruker mye tid på dette.
I går skrev Ingunn følgende på bloggen sin: ”Vi MÅ få en endring, ellers er det ingen grunn til å anbefale mennesker man liker å velge seg dette yrket”. Jeg har også skrevet om dette tidligere. Lærere er ikke en homogen gruppe. Arbeidsbelastningen er urettferdig fordelt i forhold til ulike undervisningsfag. Hvor ofte ser man idrettslærere ta med seg rettearbeid hjem etter endt arbeidsdag?

Faktisk har jeg søkt årsstudium i idrett til høsten. Ikke noe jeg i grunnen har tenkt å gjennomføre, men jeg måtte leke litt med tanken. Egentlig sier vel dette noe om hvor glad jeg er i å undervise…



Foto: CC-lisensiert av Kapungo på Flickr

onsdag 1. april 2009

Påbygg og Vg3 har jobbet med retorikk

De siste ukene har påbygg og vg3 jobbet med retorikk, og de skal nå i gang med skjønnlitterært program. Jeg fant et godt undervisningsopplegg om retorikk på Panorama sine nettsider. Etter en innføring av stoffet i læreboken (vi bruker Tema 3), viste jeg Obama-talen fra 5.februar 2008:


Etter å ha vist klippet, hadde vi en klassediskusjon om hvorvidt dette var en god tale eller ikke. Elevene ble her oppfordret til å bruke faguttrykk og begrep fra retorikken, og disse ble litt etter litt en naturlig del av diskusjonen.

Etter å ha diskutert en stund, fikk elevene utdelt teksten ”Hvorfor er han så god” av Halvor Nordhaug. Denne teksten inneholder bl.a. en norsk oversettelse av talen med kommentar. Elevene skulle nå studere talen og kommentaren, og deretter vurdere hvilke av de fem fasene de syntes Obama var god på.

Vanskelighetsgraden på dette opplegget synes jeg var godt tilpasset mine elever. (Jeg forsøkte meg også på at elevene skulle analysere en tale av Bjørnstjerne Bjørnson, noe som ikke fungerte særlig bra). Undervisningsøkten ble avsluttet med denne musikkvideoen basert på Obamas tale:

torsdag 19. mars 2009

5 grunner til at jeg elsker å undervise!

I dag har jeg tatt meg god tid til elevsamtaler med elever i Påbygg og Vg3. Vi har fått snakket en del om forrige heldagsprøve, og om veien videre. Elevene har fått mulighet til å fortelle hva de selv synes om sine egne tekster, og hva som kan gjøres bedre neste gang. Det har vært en god dag på jobb. Og når sant skal sies, så er jo de aller fleste dager på jobb gode.

Kanskje er det derfor på sin plass å komme med et innlegg som i større grad fokuserer på de positive sidene ved yrket mitt, enn det mine siste innlegg har gjort. Det er nemlig flere grunner til at jeg går på jobb hver eneste dag, til tross for utmattelse og et umenneskelig høyt arbeidspress.


Foto: CC-lisensiert av love4ever 00231 på Flickr

1. Jeg lærer noe nytt hver eneste dag
Elevene mine har en evne til å undre seg. De spør hvorfor, og de forventer klare svar. Samtidig godtar elevene at jeg ikke alltid har alle svar idet et spørsmål stilles. Da løser vi som regel problemet sammen. Dette er det mye læring i, både for meg og for elevene. Som lærer må man være skjerpet, oppdatert og kunnskapsrik. Er man kunnskapstørst av natur, er læreryrket helt perfekt!

2. Å være lærer føles ikke som hvilken som helst jobb
Det å være lærer innebærer så mangt. Man er litt psykolog, litt sekretær, litt samfunnsarbeider og litt kunnskapsformidler. Arbeidet er variert, og man rekker ikke å kjede seg. Knips, så var den dagen over. Å lage gode opplegg og presentasjoner, som kan brukes i undervisningen, er for meg nesten blitt som en hobby. Det samme med bloggingen. Det er ikke jobb, men samtidig er det jo jobbrelatert. Jeg er stolt av å være del av et yrke, der såpass mange er villige til å dele, både erfaringer og opplegg. Dette kommer jo både oss lærere, og elevene våre, til gode.

3. Jeg får bruke teknologi
Jeg elsker det faktum at jeg kan bruke ny teknologi i min skolehverdag. Ved min skole er vi så heldig at vi har både videokonferanseutstyr og digitale tavler. Det er heller ingenting som hindrer meg fra å bruke verktøy eller web-applikasjoner som kanskje har dukket opp så sent som i går. Dette er spennende, og det er alltid morsomt å introdusere elevene for nye programmer som de kan ha nytte av.

Foto: CC-lisensiert av phoenixdailyphoto på Flickr

4. Klasserommet er mitt domene
Jeg prøver alltid å være imøtekommende med elevene mine, og jeg lar dem ta del i både planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. Men når alt kommer til alt, så er det mitt klasserom!!! Jeg prøver så godt jeg kan å skape et miljø der elevene kan få tenke høyt, uten å være redd for å ta feil. Når klassemiljøet fungerer, går undervisningen også lettere.

5. Jeg kommer i kontakt med andre samarbeidsvillige lærere
Kolleger er kjekke å ha. Takk til Arnhild som overtalte meg til å begynne å blogge. Tusen takk til dere andre også som mer eller mindre er tvunget til høre på mine frustrasjoner og gleder. Tusen takk til alle dere som twitrer også, og til dere på Del&Bruk. Som sagt så er jeg er stolt av å være del av et yrke, der såpass mange er villige til å dele.


Foto: CC-lisensiert av amanky på Flickr

tirsdag 17. mars 2009

GNIST – den store lærersatsingen




Det er ingen tvil om at det er viktig å rekruttere gode lærere og heve lærerens status. Som en del av denne satsingen vil rekrutteringskampanjen "har du det i deg" lanseres i morgen. Da vil også nettstedet www.hardudetideg.no åpnes, og det vil komme reklamekampanjer på TV og i nettmedier.

Skolen vil trenge mange og dyktige nye lærere i årene som kommer. I dette arbeidet er GNIST interessert i å komme i kontakt med lærere som kan tenke seg å være ambassadører for skolen og for læreryrket. GNIST ønsker seg lærere som med troverdighet kan fortelle om det givende, men også utfordrende, arbeidet med barn og unge i skolen.

Dersom arbeidsmengden for norsklærerne hadde blitt betydelig redusert skulle jeg gjerne støttet GNIST sin rekrutteringskampanje. Å være lærer er et fantastisk yrke. Det er et variert yrke, og det er motiverende å være i kontakt med unge. De årene jeg har jobbet som lærer, har jeg aldri hatt en kjedelig dag på jobb. Det skjer noe hele tiden, og ingen dager er like.

Jeg har ingen problemer med å anbefale læreryrket til potensielle søkere, men norsklæreryrket vil jeg ikke anbefale. Ikke fordi yrket ikke er interessant, men fordi man i dette yrket ikke har mulighet til å unngå ubetalt overtid. Timelønnen til en norsklærer er trolig betydelig lavere enn for andre typer lærere. Så bli gjerne lærer. Men vær klar over at en norsklærerstilling innebærer at man må ofre både fritid og ferier.


Foto: CC-lisensiert av photograham på Flickr

mandag 9. mars 2009

Trivsel, stress og utmattelse blant lærere – en paradoksal kombinasjon




Har nettopp lest tidsskriftet Bedre Skole (nr. 1, 2009). Skaalvik og Skaalviks artikkel; Trivsel, stress og utmattelse blant lærere – en paradoksal kombinasjon, fanget interessen min umiddelbart. Artikkelen tar for seg en undersøkelse om trivsel blant mer enn 2000 norske lærere. Det viser seg at et stort flertall av disse lærerne trives godt eller svært godt i yrket sitt. Likevel svarer hver tredje lærer at de ikke ville valgt yrket om igjen, og at de ofte tenker på å slutte i yrket. Dette er noe jeg kan kjenne meg igjen i.

Helt siden jeg startet som lærer har jeg tenkt at yrket mitt er både stimulerende og interessant. Jeg trives godt både med arbeidsoppgaver og med elever. I tillegg har jeg gode kolleger som bidrar til at det er kjekt å være på jobb, både i samarbeidssituasjoner og i lunsjpauser. Til tross for dette, så tenker jeg ofte at yrket mitt er nærmest uoverkommelig. Arbeidsmengden er enorm, og jeg føler at jeg omtrent ikke har fritid.

Jeg har ofte lurt på om det er meg det er noe galt med, om jeg er for omstendelig, for grundig eller rett og slett for lite effektiv. Etter at jeg ble med i nettverket Del & Bruk, har jeg kommet i kontakt med andre norsklærere som uttrykker mye av det samme. Mange har prøvd å gjøre noe med arbeidsmengden sin uten å komme helt i mål. Det er tydelig at mange norsklærere føler at arbeidsbelastningen er urettferdig fordelt i forhold til ulike undervisningsfag. Det er for eksempel ikke ofte man ser gymlærere ta med seg rettearbeid hjem etter endt arbeidsdag!

Stor arbeidsmengde er forøvrig noe jeg er vant med. Fra universitetet har jeg 180 vekttall, noe som tilsvarer 540 studiepoeng. Dette vil si at jeg til sammen har 9 års utdannelse fra universitetet. Denne utdannelsen har jeg tatt på 6 år, og jeg har flere semestre tatt tre ganger så mange vekttall som vanlig. Man skulle tro at dette var mer arbeidsbelastende enn å være norsklærer i 100 % stilling, men det er det ikke. Som student hadde jeg et enormt trykk i eksamensperiodene, men det var likevel tid til å hente seg inn igjen innimellom. Som norsklærer føler jeg at jeg alltid har arbeid som skulle vært gjort. Jeg streber hele tiden med å komme à jour, men lykkes aldri. Det er alltid undervisning som skal planlegges, og stilbunker som skal rettes.

Når man er student aner man ikke hvordan norsklæreryrket vil bli, derfor tror jeg mange vil takke for seg etter få år i yrket. Jannike Hegdal Nilssen som skrev kronikken, Nødrop fra en norsklærer, regnet ut at hun hadde en timelønn på 176,30 kr.(Kilde: her) Hun har til sammen sju års utdannelse. Etter to år som norsklærer sluttet hun, og hun jobber nå som studiekonsulent ved universitetet i Oslo. Årslønnen har kanskje ikke forandret seg så mye, men forhåpentligvis har hun mer fritid i dag. Det vil jeg også ha! Men jeg vil ha det i norsklæreryrket!

Skaalvik og Skaalviks undersøkelse tar for seg læreres trivsel generelt. Etter min mening bør man skille ulike lærergrupper i slike undersøkelser. Kanskje hadde det vært en idé å se på norsklærernes situasjon i forhold til andre lærergruppers situasjon? Er utfordringene ulike, så må nødvendigvis også løsningene bli ulike.

Foto: CC- lisensiert av assbach på Flickr

onsdag 4. mars 2009

Vinterferie = tid for retting av fordypningsoppgaver

Jeg bruker vinterferien til å rette fordypningsoppgaver. Alle mine avgangselever gjør fordypningsoppgaven både som et skriftlig- og et muntlig arbeid. Det skriftlige arbeidet har et omfang på rundt 15 sider, og elevene får ca. 30 minutter til rådighet for å presentere fordypningsoppgaven sin muntlig. Dette til tross for at kunnskapsløftet legger opp til at man kan tone ned vekten av fordypningsoppgaven i forhold til det tidligere særemnet.


Fordypningsoppgaven synes jeg er viktig av ulike årsaker. For det første så synes jeg at elever som kanskje snart skal i gang med høyere utdanning bør ha skrevet en lengre oppgave før de starter med videre studier. For det andre, så gir denne type oppgave god trening i kildebruk, noe elevene er helt avhengige av å lære seg innen eksamen. Det å presentere arbeidet muntlig gir dessuten god trening til en eventuell muntlig eksamen.

Slik sett er det kanskje ikke så dumt å ofre vinterferien sin på å gi gode fremovermeldinger til elevene? Kanskje kommer de til nytte! :-)

lørdag 21. februar 2009

Litt om fag igjen. Påbygg og Vg3 har jobbet med dialekter.

De siste ukene har Påbygg og Vg3 jobbet med ulike dialekter. Det er et mål i læreplanen at elevene skal kunne gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter. De fleste i klassen er svært glad i gruppearbeid og fremføringer. Klassen fikk derfor i gruppeoppgave å velge en dialekt de ville presentere for de andre i klassen. Presentasjonen skulle inneholde film eller lydklipp, og gruppen måtte knytte de vanligste målmerkene til lydklippet. Gruppen måtte også teste at de andre elevene i klassen hadde fått med seg det viktigste i presentasjonen, enten ved å arrangere en konkurranse eller ved å dele ut arbeidsoppgaver.

Hanne og Gøril løste dette på en fremragende måte. De tok for seg Gaute Ormåsen og hans Brumunddalsdialekt. Etter en kort innledning viste de dette klippet:

Elevene lot også sangteksten være synlig for de andre elevene. Dermed kom særtrekk ved dialekten tydelig fram. Refrenget lyder slik:
At je elsker deg vet du at je gjør
Det forandrer jo ingenting fra før
Dæ er en grunn tæl dæ
Kjærlighet er mer enn forelskelse


Alt i alt tror jeg at elevene lærte en hel del gjennom dette arbeidet. Elevene viste seg også å være flinke pedagoger. Kanskje noen burde rekrutteres til læreryrket? ;-)

fredag 20. februar 2009

Kom på skolen i mai du, så skal det nok ordne seg. Ikke lest? Hmmm, jeg får vel gi deg spørsmålene på forhånd jeg da!

Utdanningsdirektoratets høringsutkast til endring i forskrift i opplæringsloven (kap. 3 og 4 om vurdering) skaper frustrasjon hos mange. (Les Marita Aksnes’ blogginlegg) Høringsutkastet tydeliggjør i enda større grad enn tidligere at det er skolen/lærerens ansvar å skaffe seg grunnlag for vurdering. Men hvor langt skal egentlig en lærer strekke seg for å oppfylle denne plikten? Har ikke eleven selv noe ansvar?

I læreplanverket for kunnskapsløftet, prinsipper for opplæringen står følgende: For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger.

Jeg lurer da på to ting:
1. Hvordan kan jeg være med å legge til rette for at elevene får øve seg i ulike former for
samhandling og problem- og konflikthåndtering dersom det ikke er et krav om at elevene møter opp på skolen?
2. Hvordan kan elevene lære seg å ta ansvaret for egne handlinger dersom manglende innleveringer og fravær på prøver viser seg å egentlig ikke få konsekvenser? De kan jo bare ta en ny prøve. Og skulle ikke det gå bra, så kan de ta en til, og en til. Slik kan de fortsette til de endelig har fått den karakteren de ønsker å oppnå. Karakteren skal jo gjenspeile det nivået eleven er på idet karakteren settes.

Som lærer er jeg selvsagt opptatt av at elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket. Men betyr det at jeg må ringe hjem til dem? ”Hei Mons. Har ikke sett deg på en stund. Jeg bare lurer på om du synes at vi bør starte med grammatikk eller sammensatte tekster? Ønsker du skriftlig eller muntlig prøve i dette temaet? Å, du har ikke tenkt å komme på prøven? Nei vel, jeg får gi deg noe du kan jobbe med hjemme jeg da. Å, ikke tenkt å levere? Nei, det er ikke så farlig, bare husk at du må komme på den store prøven i mai. Standpunktkarakteren settes da.”

Til neste år ser jeg meg nødt til å ta med meg varslingsskjema til første skoledag. Det blir vel litt sånn "Hei, jeg skal ha dere i norsk. I år skal vi ha vurderingssituasjoner disse og disse datoene. Dere må skrive under på at dere er kjent med dette. Manglende oppmøte fører til IV." Og så må jeg vel i tillegg lage en såkalt eksamen, en prøve i slutten av året som tester alle læreplanmålene. Denne må være obligatorisk for dem som mangler måloppnåelse på et eller flere læreplanmål. Det er den beste løsningen jeg kan komme på.
Underveisvurderingen får jeg sende i posten. Den kan jo kanskje inneholde noe sånt: "Hei. Hadde vært kjekt å se deg. Husker ikke helt hvordan du ser ut. Men du har fortsatt god tid. Det er sikkert viktig for deg å sove lenge og spille dataspill på kveldene. Husk å lese litt igjennom læreboken i løpet av mai. Du bør lære deg det som står der. Hvis dette blir vanskelig, så har jeg laget et sammendrag som ligger på It's learning. Her vil du også finne analyseskjemaer o.l. Ta en titt på dem før prøven. På It's learning ligger også læreplanmålene og vurderingskriterier. Når prøven er overstått skal du få en grundig vurdering av arbeidet ditt. Jeg skal huske å vinkle den positivt. Du skal også bli grundig fortalt hva du mangler for å oppnå en høyere måloppnåelse og hvordan du kan jobbe for å gjøre det bedre neste år. Husk at prøven er 23. mai. Du blir varslet på sms både 18. mai (da har du fem dager på deg) og 22. mai (da må du huske å stille vekkerklokken). Lykke til, vi ses da!"

Som lærer ønsker man det beste for elevene sine. Man vil hjelpe, støtte og veilede. Det er mange som vil strekke seg langt for at Per og Pål og Trine skal få de karakterene som de potensielt kan klare å oppnå. De fleste lærere vil også strekke seg langt for å tilrettelegge for elevene sine. Om en elev blir syk kan det være behov for å få jobbe hjemmefra i en periode. Selvsagt vil lærere forsøke å gjøre dette mulig. Men hvis man slutter å sette krav til elevene, om man ikke lenger kan være tydelige på innleveringsfrister og lignende p.g.a. at reglene er såpass diffuse, så gjør man nok elevene en bjørnetjeneste. Elevene skal tross alt utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger. Da er det viktig at elevene innser at de også selv har et ansvar.

mandag 16. februar 2009

Litt reklame for lese- og skriveverktøyet; CD-ORD

Jeg har nettopp fått installert IKT-verktøyet; CD-ORD. CD-ORD er et verktøy som i utgangspunktet er utviklet for personer som har dysleksi, eller som trenger generell støtte til lesing og skriving, men som i grunnen kan være til hjelp for alle. Med CD-ORD får man opplest digital tekst gjennom ulike talesynteser. Etter hvert som teksten leses opp, markeres ord og setninger slik at man ser hvor man er i teksten. Verktøyet er tillatt ved eksamen! Det som virker spesielt bra med verktøyet, er at det kan brukes til både lese- og skrivehjelp i alle de Windowsbaserte programmene elevene bruker, også læringsplattformene. Elevene får stavehjelp i for eksempel Word, PowerPoint, Outlook, It's Learning, MSN, OpenOffice,i ulike blogger og mange andre programmer de normalt skriver tekst i. Programmet inneholder stavehjelp på bokmål, nynorsk, engelsk og tysk.

torsdag 12. februar 2009

Et nytt nødrop fra en norsklærer!

Det var på denne tiden i fjor at Jannike Hegdal Nilssen skrev kronikken Nødrop fra en norsklærer. Jeg har ikke klart å glemme den. I likhet med Hegdal Nilssen har jeg også forsøkt å registrere hvor stor arbeidsmengde jeg har. Denne terminen regner jeg med å rette ca. 2x23 hovedmålsstiler og 2x23 sidemålsstiler i Taf2. I Påbygg/Vg3 blir det 2x19 hovedmålsstiler og 2x19 sidemålsstiler. I tillegg kommer fordypningsoppgaven som mine elever har valgt å gjøre skriftlig, altså kommer 19 slike oppgaver i tillegg. På yrkesfag regner jeg med å rette ca. 50 stiler denne terminen (det er ikke alle som leverer der). Til sammen skal jeg altså rette minimum 237stiler. Det er 237 timer det! Noen av disse stilene vil jeg også vurdere 2 ganger, for elevene må jo få veiledning og mulighet til å utvikle seg. Nå har jeg altså kun beregnet et minimum, 2 stiler i terminen pr. karakter. Jeg må selvfølgelig også rette prøver. Det blir vel ca. 2 av dem også. Og så må de ha 2 muntlige fremføringer. Pluss at jeg må gi vurdering på minst én sammensatt tekst. Såpass må det være for at elevene skal få karakterer i både muntlig og skriftlig! Og har jeg egentlig gjort jobben min da? Bør jeg ikke egentlig la elevene skrive 3 tekster pr. skriftlig karakter? De kan jo ha en dårlig dag de også…

Jeg er heldig jeg, for jeg har små klasser. Dessuten har jeg samfunnsfag i tillegg til norsk. Det er greit å ha et slikt ”avlastningsfag”. Bare synd at jeg ikke har nok tid til å fordype meg i det… I samfunnsfag har jeg nettopp fått inn 5 gruppeoppgaver om politikk. Elevene har også hatt gruppefremføringer med individuell karakter. Jeg har kunnet spørre dem ut, og har fått testet elevenes kunnskaper. Det tok en undervisningsøkt, ikke så mye mer.

Når Hegdal Nilssen skriver at jobben hennes ”går på helsa løs”, så forstår jeg henne godt. Hun har nok rett i det at som norsklærer, så må man rett og slett lære seg å gi blaffen. På et eller annet tidspunkt så innser man jo at man ikke er en ”overmenneskelig duracell-kanin” som verken trenger fritid eller søvn. På en annen side så vet man at dersom man lar være å jobbe en kveld, så blir det dobbelt opp neste kveld, og natt! Det er slik det fungerer. Arbeidet gjør seg ikke selv.

I dag kom jeg hjem fra jobb kl. 19.45. Da var det yngste barnet mitt allerede i seng. Det eldste rakk jeg akkurat å få gitt en godnattklem til. Jeg lurer på hvordan andre norsklærere med barn gjennomfører dagene. Hvor mange blir i yrket, og hvor mange slutter? Mener å ha hørt at 2/3 av alle nyutdannede lærere slutter innen 5 år. Noe sier meg at norsklærere topper denne statistikken.

Det er februar, og jeg har allerede begynt å lengte til sommerferien. Det er ikke vinterferien eller påskeferien jeg gleder meg mest til, for da skal heldagsprøver og fordypningsoppgaver rettes. Og ja, jeg bruker både retteprogrammer som Markin, og diverse retteskjemaer. Det hjelper. Men hjelper det nok? Jeg synes ikke det… Er det ikke andre enn meg (og Hegdal Nilssen) som synes at leseplikten i norsk er urettferdig høy? Nå håper jeg at jeg ikke blir misforstått, for jeg kunne ikke tenkt meg noe annet yrke. Jeg er utrolig glad i å undervise. Jeg ønsker bare at yrket skal bli overkommelig!

Forresten så grep rektor fatt i meg i lunsjen i dag. Hun lurte på om jeg kunne stille opp som sensor i norsk skriftlig. Hva kunne jeg si, det er jo mangel på sånne…

onsdag 11. februar 2009

Kultur

I dag har Taf2 startet på kapittelet om kultur i samfunnsfag. Kultur er et emne som egner seg godt til diskusjoner i klassen. Jeg startet med å vise elevene dette filmklippet fra filmen Jalla Jalla


Deretter tegnet vi opp et tankekart på tavlen. Elevene hadde mye å bidra med her. Vi fikk drøftet kulturbegrepet, og også snakket litt om hva som er typisk norsk kultur. Elevene fikk i oppgave å tenke seg at de skulle være ansvarlige for en ny OL-åpningsseremoni. De skulle bestemme hvilke ti innslag som skulle være med i denne seremonien. Det som var interessant her, var at elevene stort sett var enige. De ville ha troll og joik og norske flagg. Det var igrunnen få som tenkte nytt. Det mest kreative innslaget var vel en "ostehøveldans" :-)

lørdag 7. februar 2009

Endelig helg!

Denne uken har vært travel, og det har ikke vært noe særlig tid til blogging. Dagene har for det meste gått med til rettearbeid. Torsdag hadde vi planleggingsdag på skolen. Vi fikk en rask gjennomgang av vurderingsmodulen på Skolearena, og vi fikk også høre hvordan digitale mapper er blitt brukt ved voksenopplæringen på skolen. Selv om det ikke var så mye ”ny” informasjon for min del, så er det alltid interessant å få et innblikk i andre lærere sitt arbeid.
Torsdag kveld var vi på kollegatur til by’n. Vi så Valens show på Ole Bull teater, og spiste middag på Hotell Terminus. Veldig kjekt! Fredag deltok vi på Faglig pedagogisk dag ved Universitetet i Bergen. Jeg hadde her spesielt glede av stipendiat Grethe Syéds forelesning om Olav Duuns Medmenneske. Hun lot romanen belyse typiske trekk ved Olav Duuns litterære metode. Fredag kveld bestod stort sett av rettearbeid, noe som slettes ikke er uvanlig. Det var artikler som ble rettet denne gangen, og jeg har fått utarbeidet noen vurderingskriterier for dette. Tror muligens jeg vil gjøre noen små justeringer, så det kan vel sies at de er under arbeid. Kom gjerne med innspill :-)

søndag 1. februar 2009

Adaptasjon i Påbygg/Vg3

Det er kjekt å prøve ut nye ting. Elevene blir ofte motiverte og læringsutbyttet blir til tider svært bra. Da jeg var på et kurs med Arne Olav Nygard i fjor, ble jeg gjort oppmerksom på animasjonsprogrammet GoAnimate. Dette har jeg nå brukt i flere klasser. Spesielt i Påbygg/Vg3-klassen synes jeg at dette har fungert bra. Påbygg/Vg3 har den siste tiden jobbet med adaptasjon. Læreplanen sier at elevene skal kunne sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet. De skal også kunne bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider. Ingrid og Linda i Vg3 valgte å lage en animasjon basert på eventyret om Rødhette og ulven. Vi kunne gjerne ha brukt mer tid på å drøfte denne adaptasjonen i ettertid...
GoAnimate.com: Rødhette og ulven


Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!