Nå har jeg vel ikke for vane å jobbe 72-73 timer pr uke, selv om det nok hender oftere enn jeg vil innrømme. I år ønsket jeg å ha en ordentlig påskeferie, uten å måtte rette verken stiler eller prøver. Derfor ville jeg få unnagjort så mye som mulig før påske. Jeg rakk ikke å få unnagjort alt, men jeg fikk gjort nok til at jeg kunne reise på påskeferie uten å ta med meg noe særlig arbeid. Det er jeg jammen glad for, påskeferien gjorde godt.
Når man registrerer alt arbeid man gjør i løpet av to uker, blir man ganske bevisst på det man gjør som man ikke tror at man bruker noe særlig tid på. Jeg brukte for eksempel en del tid på å leite etter diverse permer, kopiere, sende varsel osv. Men det jeg brukte aller mest tid på var selvsagt vurdering og etterarbeid. Det er ikke noe nytt at norsklærere bruker mye tid på dette.
I går skrev Ingunn følgende på bloggen sin: ”Vi MÅ få en endring, ellers er det ingen grunn til å anbefale mennesker man liker å velge seg dette yrket”. Jeg har også skrevet om dette tidligere. Lærere er ikke en homogen gruppe. Arbeidsbelastningen er urettferdig fordelt i forhold til ulike undervisningsfag. Hvor ofte ser man idrettslærere ta med seg rettearbeid hjem etter endt arbeidsdag?
Faktisk har jeg søkt årsstudium i idrett til høsten. Ikke noe jeg i grunnen har tenkt å gjennomføre, men jeg måtte leke litt med tanken. Egentlig sier vel dette noe om hvor glad jeg er i å undervise…
Foto: CC-lisensiert av Kapungo på Flickr
Good luck...
SvarSlett