torsdag 8. september 2011

Retting av kartleggingsprøven i lesing

Oppgavene i kartleggingsprøven i lesing tar utgangspunkt i de ulike fagenes læreplaner etter 10. trinn. Utdanningsdirektoratet presiserer at prøven i lesing er knyttet til ulike fag, og ikke norskfaget spesielt. Hensikten med prøven er å avdekke hvilke elever som har manglende grunnleggende ferdigheter på tvers av fag, og som dermed står i fare for ikke å få utbytte av den ordinære opplæringen. Skolen skal selv bruke prøveresultatene til å iverksette nødvendige oppfølgingstiltak for elever som har behov for det. I følge Utdanningsdirektoratet må resultatene fra kartleggingsprøvene alltid vurderes og ses i sammenheng med annen informasjon som skolen har om elevene.

Etter at Utdanningsdirektoratet gjorde kartleggingsprøven i lesing obligatorisk for alle elever på Vg1, har det blitt diskutert hvem som bør gjennomføre og rette disse prøvene. På Fusa vgs var det skoleåret 2010-2011 norsklærerne som gjennomførte og rettet denne prøven. I år ønsker norsklærerne ved skolen at noen andre tar på seg denne oppgaven. Norsk er det faget i videregående opplæring som har flest vurderingssituasjoner i året da elevene skal ha to eller tre terminkarakterer i faget. Elever som går første året på et yrkesfaglig utdanningsprogram har kun to timer norsk i uken. Det er derfor stort tidspress i dette faget, og lærerne ønsker ikke at timer skal gå med til en kartleggingsprøve som ikke er knyttet til faget. Norsklærerne har behov for å gjennomføre en kartleggingsprøve knyttet til norskfaget, og ved Fusa vgs har lærerne god erfaring med den digitale kartleggingstesten, Kartleggeren. Denne måler også leseferdighet, men i tillegg gir den informasjon om blant annet elevenes ordforråd, leseforståelse og rettskrivingskunnskap. Norsklærerne på Fusa frykter at elevene blir umotiverte dersom de i tillegg til Kartleggeren også må gjennomføre prøven i lesing i en norsktime sammen med en norsklærer.

Randi Jåstad, som er leder i FAU norsk i Hordaland, skrev 15.09.10 et brev til Utdanningsdirektoratet angående den obligatoriske leseprøven. Marthe Akselsen, rådgiver i Utdanningsdirektoratet, presiserte i sitt svar at prøven ikke var en kartlegging av norskfaget, og at den kunne bli rettet av andre enn norsklæreren. Når Randi Jåstad har informert norsklærerne i fylket om dette, oppfattes dette som en oppfordring om at norsklærerne ikke skal ta på seg denne ekstra rettebyrden. Det kan nevnes at leseplikten i norsk, matematikk og engelsk er lik for lærere som underviser yrkesfagsklasser på vg1-nivå. Dette til tross for at norsklærerne må sette dobbelt så mange karakterer.

Til slutt kan det nevnes at når kartleggingsprøvene alltid skal vurderes og ses i sammenheng med annen informasjon som skolen har om elevene, så vil andre enn norsklærerne være mer egnet til dette arbeidet.

4 kommentarer:

  1. Takk for et interessant innlegg. Jeg synes det er viktig å få høre at ikke bare norsklærere har ansvaret for kartleggingsprøver i lesing. Du skriver en del om hvem som skal gjøre selve skåringen/rettingen av prøvene. Kunne du si noen ord om hvordan resultatene blir anvendt videre også? Hva skjer med elevenes progresjon og lærernes undervisning når de skårer lavt?

    SvarSlett
  2. Alt som før:

    Vi har kartlagt våre vg1 elever i lesing i år også. Det var ingen tvil om at dette skulle være norsklærernes jobb selv om jeg i min naivitet og forvillelse forsøkte meg med at dette kanskje kunne kontaktlærerne ta... - en grunnleggende ferdighet, jfr. K06?

    Men: protestene kom også fra norsklærerne selv! Åkke som: Tidligere kartla vi både lesing og skriving, men det siste er visst gått av moten i dep. og dir.? Hvem fant på det?

    Det mest interessante er likevel den årlige tilretteleggingsstillheten etterpå. Hva skjer liksom? Hva var hensikten med det hele - utenom samtalen med norsklæreren og kontaktlæreren - om mulige strategier for bedring av ferdigheter?

    Rådgivnings- og PPT-mølla på sin side maler uendelig stille og langsomt, til tross for at vi og flere skoler i regionen blir brandet som ”tett-på-skoler”. Og endelig dukker det opp noe - i heldigste fall etter noen måneder - oftest langt ute i skoleåret:

    Elever som ikke greide testen har a) har rett til pc med fungerende stavekontroll - og b) rett til en time ekstra til terminprøver og eksamen evt. få lest opp prøven. Noen elever blir henvist til en mindre gruppe, altså spesialundervisning eller støtteundervisning.

    Når det gjelder a: Alle elever i vgs. har allerede fått innvilget pc med stavekontroll (oj!) - fungerende på eneste tillatte program: Open Office? - prøv selv! Når det gjelder b: Det er ingen terminprøver i norsk på vg1 hos oss - og ingen eksamen i norsk på vg1 overhodet.

    Andre tekniske hjelpemidler skal hjelpemiddelsentralen ta seg av, så langt jeg har skjønt mine elever som sliter med lese- og skrivevansker evt. dysleksi. Og noen sliter med å få installert hjelpeprogrammer som LingDys og LingRight slik at de fungerer både hjemme og på skolen – eller i det minste ett av stedene. Vox-it eller syntetisk tale på pc-en er visst også blitt for dyrt, sies det. Og hvor er lisensene fra i fjor?

    Få av disse elevene viser optimisme når de snakker om evt. støtte og hjelp for sin dysfunksjon. Ikke alle elever møter på støtteundervisningen heller. Spesialundervisningen jeg kjenner til som mangeårig norsklærer i vgs., har jeg ikke lyst til å snakke om på nettet. Men andre lærere på bl.a. Facebook uttrykker at dette er en populær sport for ufaglærte assistenter i skolen.

    Kampen mot vindmøllene kan altså være tung og lang for noenogenhver. Men de mest hardnakkede står på som standhaftige tinnsoldater – andre gir opp. Jungelens lov altså. Og arveligheten er på rundt 80 % for dysleksi, sies det – så det er ingen fare for at vindmøllene noen gang skal stilne hen…

    http://knutmichelsen.blogspot.com

    SvarSlett
  3. Av en eller annen grunn får jeg ikke lov å legge inn kommentar som annet enn anonym...

    Oppfølgingen etter disse kartleggingsprøvene varierer nok. For mange lærere blir vel bare resultatene et lite hint om hvem man bør tilrettelegge litt ekstra for.

    I år ble det ikke norsklærerne som rettet disse prøvene hos oss. Vi gjennomførte Kartleggeren som vanlig. Denne er selvrettende, og man kan også få forslag til individuelle arbeidsplaner basert på elevens resultat.

    Sol

    SvarSlett
  4. Anonym: Mange tar for lett på dette. Også din skole? Føringene er klare her: Ledelsen ved alle norske skoler har ved skoleoppstart et ansvar for å kartlegge bl.a. lese- og skrivevansker og fatte enkeltvedtak om evt. oppfølging og tilrettelegging. Man (rektor) kan heller ikke bruke argumenter om manglende økonomi for å slippe unna disse føringene. Norsk skoleverks største problem er da heller ikke penger, men vgs. har det langt rausere enn grunnskolene - det skal sies. Slike enkeltvedtak får også følger for evt. fritak for vurdering i sidemål. Slett tilrettelegging og oppfølging i grunnskolen, fører til at altfor mange elever får nye runder med rådgivningstjenesten og PPT i vgs. pga. dårlige resultater på kartleggingsprøver og tester og ny og bekreftet mistanke om språklig dysfunksjon (dysleksi f.eks.) - og der tilretteleggings- og fritakskarusellen kan gå uker, måneder, ja år for noen. Etter snart 20 år i vgs. har jeg bare ett ord for dette sendrektige og unnfallende systemet: Et kaotisk roteloft med ansvarsskyvespillet som den mest populære og daglige øvelsen. Flaut rett og slett. Når disse ungene/ungdommene nå også får beskjed om at de ikke får delta i de nasjonale prøvene (for ikke å trekke ned snittet på skolene?) - er jo ikke dette annet enn statlig og nasjonal mobbing satt i system. Flauheten går her over i pinefullhet over å være ufrivillig delaktig i noe slikt. Hilsen http://knutmichelsen.blogspot.com

    SvarSlett