mandag 28. september 2009

Årsrammen for undervisning i norsk. Et mysterium?

Det er ikke lett å kli klok på arbeidstidsavtalen. Der jeg jobber er det både små og store klasser. Grensen mellom det som kalles liten- og det som kalles stor gruppe, er på 16 elever. På yrkesfag er det slik at om klassen er på mindre enn 16 elever, så økes årsrammen med 70 timer. Man får altså mindre betalt for disse gruppene. Dette gjelder i fagene; norsk, engelsk og matematikk. Disse fagene har i utgangspunktet en årsramme på 700 timer.

Foreløpig er avtalen logisk. Det er mindre krevende å ha 12 elever i en klasse, enn det er å ha 28. Jeg reagerer riktignok litt på at årsrammen er lik i de tre fagene. Elever som går yrkesfaglige studieretninger skal ha to karakterer i norsk; én muntlig og én skriftlig. I matematikk og engelsk settes det bare én karakter.

Hvordan er da årsrammen for studiespesialiserende? Elever som går studiespesialiserende program skal ha tre karakterer i norsk; én i sidemål, én i hovedmål og én i muntlig. Heldigvis er det slik at årsrammen her er lavere enn det den er for yrkesfag. Norsk Vg2 Studieforberedende og Norsk Vg3 Studieforberedende har en årsramme på 622 timer. Dette er uavhengig av gruppestørrelse.

Nå begynner det hele å bli litt komplisert. I år har jeg en Påbyggsklasse som for øyeblikket er 16 elever. Én av dem kan komme til å takke ja til en lærlingplass i stedet. I utgangspunktet burde ikke dette bety noe. Norsk Påbygg = Norsk Vg2+Norsk Vg3. Timeantallet og kompetansemålene for Påbygg er altså akkurat de samme som for Vg2- og Vg3 Studieforberedende. Man kan derfor anta at årsrammen for Påbygg ikke skal utvides selv om elevtallet er under 16. Eller kan man det?

Ifølge informasjonen man finner på Lektorlagets nettsider kan man det. Også informasjonen hos Riksmeklingsmannen viser at det ikke gjøres noe skille mellom Vg2/Vg3 og Påbygg. I Håndbok i Kommunalt Avtaleverk som kan ses på Utdanningsforbundet sine nettsider derimot, gjøres det et skille mellom Norsk Yrkesfag/Påbygg, Norsk Idrett og Norsk MDD på den ene siden, og Norsk Studiespesialiserende Vg2- og Vg3 på den andre siden. Og her savner jeg all form for logikk! Er ikke Norsk Idrett Vg3 akkurat det samme som Norsk Studiespesialiserende Vg3!? Er det noe som tilsier at arbeidsmengden for en lærer som har en idrettsklasse i norsk burde være mindre enn for en som har en helt vanlig studiespesialiserende klasse i norsk!? Når læreplan, kompetansemål og timeantall er det samme, så må vel det bety at arbeidsmengden er den samme også!?

Jeg er forvirret, og jeg er spent på hva som skjer. Dersom årsrammen blir utvidet, vil stillingsprosenten min gå ned med ca. 7%. Det at én elev velger å slutte kan derfor få ganske store konsekvenser. For min del vil det nok bety at jeg må undervise en klasse til… Logisk!?

Foto: CC-lisensiert av Jenlight på Flickr

8 kommentarer:

  1. Hvis dette stemmer, blir jeg enda mer oppgitt over at det legges til rette for at elever kan bytte klasser og ombestemme seg langt frem mot høstferien. Fra før har jeg vært litt oppgitt over situasjonen, i og med at jeg ønsker å investere litt tid i begynnelsen på klassens miljø og gode tone, men opplever at det blir litt vanskeligere når eleven som var der i går, har sluttet i dag, mens en ny har dukket opp.Vi får satse på at det er et eller annet du har misforstått.

    SvarSlett
  2. I det hele tatt mye å unders over i dette systemet. Vi har to klasser i Int. engelsk på VG2. I min guppe er det nesten 30 elever, i den andre 10 (årsaken er bl.a. timeplanplassering). Men stillingsprosenten er den samme, ca. 25%.

    Historie VG3 har 4 t/uke, en karakter. Norsk vg2, 4t/uke, tre karakterer. Internasjonal engelsk vg2: 5t/uke, 2 karakterer. Alle har så å si samme stillings% Forstå det den som kan.

    Jeg ønsker meg et system som tar utgangspunkt i timetall og ant. karakterer og setter en % ved 15 elever. Ut over dette gis et tillegg pr (la oss si) 5 elever. Dette synes jeg er rimelig; for alle fag er det naturlig å regne en basis: timene skal forberedes, prøver skal lages osv. Dette dekkes av grunnlønna. Men for å kompensere for ekstraarbeidet det er å vurdere og administrere ekstra elever, gis det da et tillegg. Fair?

    SvarSlett
  3. All ære til deg for å ha satt deg inn i dette. Stå på! Jeg har jo også undret meg over årsrammer og ressurser, det er jo for eksempel ca. 5 % som skiller norsk Vg1 og samfunnsfag Vg1, der det ene faget er 3 timer og 1 karakter, det andre jo 4 timer og 3 karakterer. Men det er himmel og hav i forskjell på å ha norsk og samfunnsfag på Vg1... Jeg er enig i Bjørn Helges forslag.

    SvarSlett
  4. Et lite apropos her:
    Jeg ser (og forstår) at dere beklager dere over de tre karakterene som skal settes. Jeg tar nå utgangspunkt i karakterer for ST. Der skal eleven gå ut etter 3 år med 3 karakterer i norsk: hovedmål, sidemål og skriftlig. Dette faget har tilsammen 15 timer (ujevnt) fordelt på 3 år.
    I matematikk skal den samme eleven, la oss si vedkommende er realist, etter de samme tre årene ha 3 karakterer: 1T, R1 og R2. Tilsammen 15 timer fordelt på tre år. Forskjellen er at det settes en standpunkt etter hvert år i stedet for etter tre år. Så matematikklæreren må gjøre en endelig sluttvurdering hvert år i stedet for etter tre år.
    Altså: norsk: 15 timer, 3 karakterer. Matematikk: 15 timer, 3 karakterer.

    Må legge til at dette ikke er ment som at dere klager for mye eller noe sånt, bare prøver å få frem flere nyanser og perspektiv på saken. Norsklærere HAR en enorm arbeidsbyrde i rettearbeid. Men er det mulig å gjøre om på noe av det? Trenger man virkelig tre grunnlagskarakterer for hver karakter for hver termin, for eksempel?

    SvarSlett
  5. Til Frøydis, joda - vi setter karakter til sommeren i både Vg1 og Vg2 med utgangspunkt i de læreplanmålene som gjelder for trinnet. Ellers er jeg enig i at en bør være mest mulig nøktern i forhold til det som skal vurderes med karakter. Men mange lærere er jo svært samvittighetsfulle. For samvittighetsfulle.

    SvarSlett
  6. Jeg sendte en epost til Utdanningsforbundet, og spurte om det var informasjonen på Utdanningsforbundet sine sider som var riktig, eller den informasjonen jeg fant hos Lektorlaget og Riksmeglingsmannen. Eposten var videresendt noen ganger før jeg fikk svar. Svaret jeg fikk var at det ikke skal være forskjellige versjoner av et forhandlingsresultat, og at det ser ut til å være et behov for en opprydding i forbindelse med reforhandlingen av arbeidstidsavtalen som starter i oktober...

    Begynner å lure litt på om noen egentlig har oversikt? Hvem var fysisk tilstede da avtalen ble gjort?

    SvarSlett
  7. En kan jo undres på hvem som klarer å koke ihop slikt - det er da tross alt ikke så komplisert?

    SvarSlett
  8. Godt gjort å få såpass oversikt som du har klart her. (I tillegg til det du nevner er det altså slik at årsrammen for norsk vg 1 på studieforberedende utdanningsprogram er 661, dette ble framforhandlet senere, da det ble pålagt separat karakter i sidemål på vg1 studieforberedende, og er derfor ikke med i eldre versjoner av arbeidstidsavtalen.)

    Helt enig i at det er ulogisk å gjøre forskjell på årsrammene i norsk mellom ulike typer av studieforberedende utdanningsprogrogram. Men avtaler er dessverre ikke alltid logiske, ettersom de er forhandlingsløsninger mellom (ofte) motstridende interesser. Kanskje kan en (eventuell) sviktende konsistens her ordnes opp i i høstens arbeidstidsavtaleforhandlinger med KS.

    Det mest forstyrrende her er likevel at det synes å foreligge flere ulike versjoner av arbeidstidsavtalen hos de sentrale parter. Regner med at det vil bli ryddet opp i dette.

    SvarSlett